Sex, dop og videotape

«Delete Me»: Vennskap som blir vondt og vrient når russevideo går viralt.

Jon Hagene

SYNKRONSVØMMER OG RUSSEJENTE: Thea Sofie Loch Næss spiller Marit, som opplever at det nære vennskapet til venninnen Marion går i oppløsning. FOTO: VIAPLAY

(Norge, 2021)

Regi: Marie Kristiansen

Manus: Jesper Sundnes, Marie Kristiansen

Med: Thea Sofie Loch Næss, Amalia Holm, Axel Bøyum, Sofia Tjelta, Happy Jankell

Lengde: 7 episoder à 30 min

Vist på: Viaplay

Marit og Marion er bestevenninner. De har kjent hverandre lenge, de svømmer sammen på skolens synkronsvømmingslag, og de drømmer om å studere i USA – sammen. Men nå står russefeiringen for døren. Små og store valg skal foretas, sprekker de ikke visste at vennskapet hadde, vil åpenbare seg – og om syv episoder får vi foran skjermen vite hvordan det ender. Det vil si: Allerede før fem minutter av første episode er omme, får vi se hvordan det ender. «Delete Me» fortelles baklengs.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Anmeldelse

Mange løse tråder

Den Nationale Scenes forestilling etterlater ikke et varig inntrykk.

Sandra Lillebø

UKLAR: Nora (Kristi-Helene Engeberg) fremstår i Den Nationale Scenes versjon av «Et dukkehjem» som veldig ung, nesten som en tenåring. Et vellykket grep, men forestillingen er for uklar og retningsløs, skriver Sandra Lillebø. FOTO: SEBASTIAN DALSEIDE, DEN NATIONALE SCENE

Den Nationale Scene i Bergen, Teaterkjelleren

Av Henrik Ibsen

Manus og regi: Annika Silkeberg

Scenograf, lys- og kostyme- og maskedesigner: Jenny André

Originalmusikk og projeksjoner: Fredrik Arsæus Nauckhoff

Med: Kristi-Helene J. Engeberg, Reny Gaassand Folgerø, Knut Erik Engemoen, Idun Vik og Pål Rønning.

Da jeg setter meg i det fastskrudde setet i Teaterkjelleren og tar av meg munnbindet, kjennes det som jeg avduker meg selv som det nyeste produktet i en eske fra Apple: Scenen foran meg er bare hvite linjer, blanke og renskårne, med en kjøkkenbenk som strekker seg tvers over hele scenerommet. Bak den: store glassvinduer med rekker av bokstaver sveipende over, som en datamaskin i en programmeringsprosess, som man raskt oppdager former ETDUKKEHJEM.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Kulturtirsdag

Skyskraper-Skandinavia

I et år da den offentlige kunsten har fått en ny rolle, har dansk-norske Elmgreen & Dragset skapt et gedigent, utpreget urbant verk i New York.

Kåre Bulie

En by som er snuddpå hodet og festet i taket. Tilknytningen til Manhattans historie er ikke vanskelig å oppdage når man studerer fotografier av «The Hive», skyskraper-skulpturene forbipasserende vandrer under i den nyåpnede Moynihan Train Hall i et 100 år gammelt monumentalbygg ved Penn Station. De tallrike opplyste bygningene – flere av dem gir assosiasjoner til eksisterende høyhus – henger ned fra himlingen og antyder det formidable urbane landskapet som venter på den andre siden av stasjonsområdets utgangsdør. Speileffekter byr verket også på. Tittelen betyr bikube og forteller om de uendelig mange skapningene som i fellesskap lever livene sine innenfor skyskrapernes vinduer.

Kåre Bulie skriver hver tirsdag om kunst, bøker og annen kultur i Klassekampen.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn