Hvordan når jeget, lukket som det er rundt seg selv, utover seg selv til en verden av andre mennesker, gjenstander og hendelser? Dette er et spørsmål som har stått sterkt i den moderne filosofihistorien. For Edith Stein (1891–1942) er spørsmålet et symptom på en dypere, filosofisk misære. Som en av pionerene innenfor fenomenologien hevder Stein at jeget verken er isolert eller bestemt gjennom henvisning til selvbevisstheten alene. Jeget er også kroppslig og står i et åpent forhold til andre og verden som sådan. Empati, argumenterer hun, er nøkkelen til forståelsen av denne siden av vår væren. Overses den menneskelige evnen til empati, ja, så overses noe helt vesentlig ved menneskeligheten selv.
Edith Steins empatibegrep er blitt gjenstand for økende interesse.