DRAGKAMP: Både Australia og Facebook påberoper seg seier i en høyspent strid om en ny lov. Australias største medie-fagforening frykter journalister blir sittende igjen som tapere.
I Australia feirer regjeringen at en ny medielov – på tross av skarpe reaksjoner fra teknologiselskapet Facebook – onsdag ble vedtatt i parlamentet.
Finansminister Josh Frydenberg kaller loven «verdensledende» og «en betydelig milepæl». Hovedmålet har vært å presse Facebook og Google til å betale nyhetsorganisasjoner for innhold som deles på teknologigigantenes plattformer.
Loven, «The News Media and Digital Platforms Mandatory Bargaining Code», førte i forrige uke til at Facebook blokkerte alt australsk nyhetsinnhold på sin plattform.
Etter intense forhandlinger – og flere endringer i loven – kom regjeringen til Scott Morrison likevel til enighet med Facebook-sjef Mark Zuckerberg. Begge parter påberoper seg nå suksess i den digitale bataljen.
– Suksess her handlet alltid om å få loven godkjent, så den kan brukes om den trengs, sier sjef for Australias konkurransemyndigheter, Rod Sims, til Sydney Morning Herald.
Facebook inngikk avtale
Etter endringene får Facebook og Google to ekstra måneder til å inngå slike avtaler.
Samtidig faller foreløpig Australias trussel om å bruke meklingspanel til å diktere avtaler foreløpig bort. Det feirer Facebook. Australias konkurransesjef Sims mener likevel det er han som har fått det som han vil.
– Jeg ville aldri at noen skulle ende i mekling, men ha trusselen om mekling der for å gi forhandlingsstyrke til medieselskaper, så de kunne få avtaler, sier han.
Facebook – som først motsatte seg alle former for betaling – har nå allerede signert en avtale med selskapet Seven West Media, og er i forhandlinger med flere andre.
Om Australia på et seinere tidspunkt aktiverer trusselen om mekling, truer Facebook med å igjen blokkere australsk nyhetsinnhold.
Murdoch-suksess
Australias største fagforening for journalister, MEAA, støtter loven og kaller den «et viktig steg for å ta tak i den åpenbare ubalansen» mellom tekselskaper og nyhetsprodusenter. De gleder seg over at rundt 200 millioner dollar pumpes inn i landets medielandskap. Leder Marcus Strom er imidlertid bekymret for at fravær av mer bindende regulering skal sørge for at små nyhetsselskaper og journalister sitter igjen som tapere.
«Vi frykter at mindre selskap vil bli etterlatt ute i kulda uten bruk av meklingen», skriver Strom i en e-post til Klassekampen.
Den nye medieloven har blant annet kommet på plass etter påtrykk fra den australske mangemilliardæren Rupert Murdoch og hans medieselskap Newscorp. Selskapet har allerede fått på plass en avtale med Google.
Australias konkurransemyndigheter har sagt at alle selskaper – uansett størrelse – skal få «passende kompensasjon». Men Strom frykter at mindre selskaper fortsatt vil være etterlatt til Facebooks og Googles vilkårlige nåde. Han mener loven kan bli et tamt ris bak speilet.
«Tekgigantene er glade fordi de foreløpig har unnsluppet regulering», skriver han.
Hvor går pengene?
Strom mener makta forblir hos Google og Facebook, og at det vil kreve global koordinering å regulere selskaper som «har blitt en privatstyrt og uregulert infrastruktur».
Fagforeningslederen understreker at nye betalingsavtaler ikke løser det han kaller en vedvarende finansieringskrise for journalistikken.
«Vi frykter at mindre selskap vil bli etterlatt ute i kulda»
— MARCUS STROM, LEDER FOR MEAA, AUSTRALIAS STØRSTE FAGFORENING FOR JOURNALISTER
«Og faren er at når disse avtalene går ut, så må utgivere gå tilbake til tekgigantene med lua i hånda», skriver han.
Samtidig peker Strom på at det ikke finnes noen krav om at pengene fra nye avtaler med Facebook og Google skal brukes på journalistikk.
«Nå vil vi gjøre alt i vår makt for å sørge for at pengene blir brukt i nyhetsredaksjonene, ikke kastes bort i styrerommene», skriver han.
