Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Flere norske forlag har hatt en økning på 20 prosent i antall innsendte bokmanus under koronapandemien:

Forlag drukner i manus

MANUSBOOM: Elizabeth Sellevold, forlagssjef i Vigmostad & Bjørke, har opplevd en «litterær koronaeffekt» det siste året. Mengden med innkomne bokmanus i den skjønnlitterære sjangeren har økt med nærmere 20 prosent.

Pandemien har ført til skrivekløe hos norske forfatterspirer. Flere forlag melder om økning i antall innsendte manus.

– Vi reflekterer nok mer over livet og tilværelsen i krisetider, sier Elizabeth Sellevold, forlagssjef i Vigmostad & Bjørke.

Koronavirusets herjinger det siste året har skapt store og negative konsekvenser for norsk kulturliv. Konserter, festivaler og andre kulturelle evenementer er blitt avlyst i stor stil, og derfor har mange blitt henvist til sofakroken med tv-skjermen som trøst.

Rollen som passiv kulturkonsument passer ikke for alle, og mye tyder på at norske forlag nå merker en «litterær koronaeffekt». For etter alle solemerker å dømme har pandemien skapt skrivekløe hos mange håpefulle forfattere.

Flere forlag Klassekampen har snakket med, forteller at mengden av innkomne bokmanus har økt betraktelig i løpet av det siste året.

Et av forlagshusene som har erfart nettopp dette, er Vigmostad & Bjørke. Forlagssjef Elizabeth Sellevold forteller at det innenfor kategorien skjønnlitteratur har vært en økning på nærmere 20 prosent i det siste året.

Utrryksbehov?

Hun tror blant annet at pandemien kan resultere i et behov for å uttrykke seg.

– En annen grunn kan være at Vigmostad & Bjørke er mer synlig etter å ha satset sterkere på norsk skjønnlitteratur de siste årene, sier hun.

Det er ikke bare skjønnlitterære tekster som fosser inn til norske forlag. Jorunn Sandsmark, forlagssjef i Kagge forlag som spesialiserer seg på sakprosautgivelser, forteller at de i det siste året har opplevd en økning på rundt 20 prosent.

– Antall manus vi har fått tilsendt har vært økende gjennom mange år, men i 2020 opplevde vi et ekstra stort hopp, sier Sandsmark.

Det er heller ingen tvil om at pandemien er en viktig årsak til det ekstra store hoppet.

– Mange skriver at de endelig har fått tid til å skrive den boka de alltid har hatt i seg. Vi har også lagt merke til flere manus i livsstilssjangeren, og spesielt av typen «hvordan trene hjemme».

John Erik Riley er redaksjonssjef for norsk skjønnlitteratur i Cappelen Damm, og de har i løpet av det siste året opplevd at antallet nye innsendte bokmanus har økt med nærmere 40 prosent.

– Tallene er en vekker. Selv om det er naturlige svingninger fra år til år, så vitner dette om at pandemien både har gitt folk et uttrykksbehov og muligheten til å ferdigstille sine skriveprosjekter.

Riley understreker samtidig at det er en lang vei å gå fra manus blir innsendt til at det eventuelt foreligger ei fiks ferdig bok.

– Det vil nok ta noen år før vi kan se om denne manusboomen vil materialisere seg i det norske bokmarkedet. Våre allerede skrivende forfattere har også fått mer tid, men jeg har ikke inntrykk av at det har ført til flere bøker i 2020 og 2021, sier Riley.

Unntaket i dette selskapet er forlaget Gyldendal. Sjefredaktør for norsk skjønnlitteratur, Kari Marstein, opplyser at har fått inn omtrent like mange manus i pandemiåret 2020 som i 2019.

«Vi vurderer alle manus med interesse»

Elizabeth Sellevold, Vigmostad & Bjørke

Svenskene tar grep

Det er ikke bare i Norge at forlagene merker «koronaeffekten». Ifølge det svenske bransjenettstedet Boktugg har også den svenske forlagsbransjen opplevd sterk vekst av innkomne tekster.

Håndteringen av denne manusbølgen har ført til ekstrakostnader for forlagene, noe som igjen har medført at enkelte forlag innført manusstopp mens andre har begynt å ta seg betalt for konsulentvurderinger.

– Det er ikke aktuelt hos oss. Vi vurderer alle manus med interesse, sier Elizabeth Sellevold i Vigmostad & Bjørke.

Nora Campbell er forlagssjef for skjønnlitteratur i Aschehoug, og hun forteller at bunkene med innkomne manus også har vokst hos det tradisjonsrike forlaget det siste året.

– Vi er vant til stor pågang, men vi har registrert en økning av innsendte manus til forlaget gjennom dette året. Og vi har faktisk sett at økningen har vært størst innenfor sakprosasjangeren.

– Hvorfor akkurat sakprosa?

– Det er vanskelig å si. Kanskje har man ruget lenge på en idé, og så fant man tida til å få skrevet den ut i 2020. Kanskje kommer flere av de store romanene i 2021? spør Campbell.

– Er pandemien også en gjenganger reint tematisk i manusene som kommer inn?

– Ikke i merkbar grad, og det er kanskje litt overraskende, for jeg hadde egentlig trodd at flere av de innsendte tekstene også skulle være korona-relaterte.

– Setter tydelige spor i litteraturen

Eirik Vassenden er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Han er spent på hva slags litteratur som vil komme i kjølvannet av pandemien – og den manusboomen norske forlag nå opplever.

– Det er bra at folk produserer og ikke bare konsumerer litteratur i en situasjon som inviterer til passivitet, men jeg håper at vi slipper en bølge av «koronadagbøker» i tida framover. Slike skriver vi vel alle i en eller annen forstand? spør Vassenden retorisk.

– Hva kjennetegner litteratur som er skrevet i krisetider?

– Vi vet i hvert fall at kriser gjerne setter tydelige spor i litteraturen. I mellomkrigstida kom det flere bøker som tematiserte verdikamper, kaos og samfunnsmessige motsetninger. I kjølvannet av andre verdenskrig dukket det opp en hel masse litteratur som skildret kampen mellom det gode og det onde.

Vassenden trekker blant annet fram «Pesten» fra 1947 av den franske forfatteren Albert Camus. En roman som også har blitt flittig lest av mange det siste året.

– Camus skildrer pestinfeksjonen i all sin gru, med lockdown, isolasjon og etter hvert hauger av døde, men også med kjedsomhet og forvirrende informasjon fra myndigheter som er redde for å utløse panikk. Samtidig viser han hvor mye av en slik krise som handler om logistikk, og hvor raskt vi mennesker gjør krisesituasjoner om til normalitet.

– Hva slags bøker tror du vil komme fra norske forlag i åra framover?

– Det gjenstår jo å se, men kanskje det kommer litteratur som forsøker å hale oss ut av kjedsomheten og som prøver på noe annet enn det vi allerede kjenner så godt.

Vassenden påpeker at det allerede finnes vellykkede forsøk på å håndtere pandemierfaringen i norsk litteratur.

– Camilla Groths sonettkrans «Rundt jorda» er et godt eksempel på det, sier han.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production