Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Frankrike prøver å komme seg ut av en åtte år lang militæroperasjon i Afrika:

Ser ingen vei ut av ørkenen

KOSTER DYRT: Under en seremoni i Haguenau 2. januar tar Frankrikes forsvarsminister Florence Parly imot den 49. og 50. falne franske soldat så langt i Barkhane- operasjonen. FOTO: PATRICK HERTZOG, NTB/AFP

HENGEMYR: Etter snart åtte år med franske tropper på bakken rammes Sahel-regionen stadig av nye jihadistiske angrep.

Tirsdag ble Niger rammet av nok et angrep fra jihadistiske grupper, da en landmine eksploderte og tok livet av sju valgfunksjonærer.

Angrepet kommer under en uke etter et toppmøte om sikkerhetssituasjonen i Sahel-området, som omfatter den sørlige kanten av Sahara-ørkenen. Der deltok den såkalte G5-koalisjonen for Sahel – som består av nabolandene Mauritania, Mali, Burkina Faso, Niger og Tsjad – men også EU, Tysklands utenriksminister Heiko Maas, representanter fra FN og Frankrikes president Emmanuel Macron.

Målet for møtet var å legge en strategi for å vinne konflikten mot jihadistene i området, men Frankrikes president Macron ser også etter en vei ut for den franske ekspedisjonsstyrken på 5100 soldater.

Situasjonen på bakken førte til at landene likevel besluttet å videreføre den franske militære tilstedeværelsen.

Mangler resultater

Det koster Frankrike dyrt. Så langt har 51 franske soldater mistet livet siden kolonimakta intervenerte i området i 2013. For Frankrike har operasjonen hatt en prislapp på over én milliard euro for hver av de åtte årene operasjonen har pågått.

Det er minst fire grunner til at Frankrike ønsker seg ut av Sahel, mener førsteamanuensis Franck Orban:

– De mister oppslutning lokalt både hos befolkning og hos myndighetene, det er dyrt, militæret deres er ikke bygd for en så langtrekkende operasjon. Og til sist vil ikke en langvarig tilstedeværelse være akseptabel for det internasjonale samfunnet, lister Orban opp.

Han forsker ved Høgskolen i Østfold og medprogramleder for podkasten «Frankrike forklart».

Når det kommer til lokal oppslutning, viser Orban til at det siden 2019 har vært flere demonstrasjoner i Mali mot det franske militære nærværet. Han sier at en fransk tilbaketrekning er helt umulig for øyeblikket.

– Til det er den jihadistiske aktiviteten for høy.

Orban peker også på at de lokale styrkene i regionen ikke er i stand til å håndtere konflikten på egen hånd, selv etter snart åtte år med trening sammen med franske og internasjonale styrker.

– Det er ingen som kan ta over operasjonen, verken lokalt eller internasjonalt, sier Orban.

Dermed er det lite som tyder på at konflikten, som går inn i sitt niende år, er nær en løsning.

Fra krig til anti-terror

Kampen mot jihadistene i Sahel går tilbake til 2012 og begynte med separatistisk opprør blant Tuareg-folkegruppa i Nord-Mali, ifølge Vidar Benjamin Skretting. Han er doktorgradsstipendiat ved Forsvarets forskningsinstitutt, der han forsker på jihadisme i Sahel.

Skretting forteller at det som i utgangspunktet var et sekulært opprør, snart ble tatt over av jihadistiske grupper med tilknytning til al-Qa’ida. Disse lyktes delvis å opprette en proto-stat nord i landet.

– Vendepunktet kom i 2013 da de jihadistiske gruppene ekspanderte sørover i Mali på vei mot hovedstaden Bamako, sier han.

Ekspansjonen førte til at Malis daværende president Dioncounda Traoré, ba den tidligere koloniherren Frankrike om militær hjelp, noe franskmennene var klare for å gi. Resultatet var Operasjon Serval, den første franske tilstedeværelsen i Sahel under denne konflikten.

– Frankrike lyktes i å slå tilbake jihadistene og å slå ned proto-staten nord i Mali.

Fra 2014 blir den offensive operasjonen Serval erstattet av en anti-terroroperasjon med navn Barkhane, som fortsatt pågår den dag i dag.

Krysser grensa

Skretting forteller at etter opprøret i Nord-Mali ble slått ned, gikk den jihadistiske aktiviteten i området også nedover. Dette endret seg fra 2015: Jihadistene spredte seg til Midt-Mali, Burkina Faso og Niger.

– Episenteret i konflikten ligger nå på grensa mellom de tre landene, sier Skretting.

Spredningen har fortsatt de siste årene, og voldsnivået har eskalert.

«2020 ble verre enn 2019, som igjen var verre enn 2018»

BENJAMIN SKRETTING, SAHEL-EKSPERT

– 2020 ble verre enn 2019, som igjen var verre enn 2018, sier han.

De to største jihadistiske grupperingene er JNIM og IS-GS, Den islamske staten i Sahara-området. Den første gruppa er den største og har bånd til den internasjonale terrororganisasjonen al-Qa’ida.

Skretting trekker fram flere grunner til at det ikke har lyktes koalisjonen å nedkjempe jihadistene:

– Mali, Burkina Faso og Niger er svake stater med begrenset kontroll utenfor de store byene. Jihadistene har derfor kunnet gå inn i lokalsamfunn og fylle maktvakuum, sier han.

Skretting sier videre at de lokale styrkene er for svake militært og dårlig trent. Dette gjør at de 5100 franske soldatene må dekke store områder i jakta på svært mobile jihadistgrupper.

– Et annet stort problem for sikkerhetsstyrkene i Burkina Faso og Mali er måten de har drevet kontraterror på. Det har vært ekstremt hardhendt, sier forskeren.

Dette har gjort det lettere for jihadistene å rekruttere nye tilhengere, mener han.

Vil ikke forhandle

Behovet for en varig løsning har gjort at regjeringene i både Mali og Burkina Faso har åpnet for å forhandle med jihadistene, noe Frankrike kategorisk har avvist så langt. Franck Orban mener at også Frankrike forstår at forhandlinger er nødvendig. Likevel:

– Til syvende og siste ligger ansvaret for å få en fredsløsning hos de regionale aktørene, og ikke hos Frankrike.

– Hvorfor har Frankrike foreløpig vært så avvisende når det kommer til forhandlinger?

– Tanken om at andre skal forhandle med fiender som man selv kjemper mot, er trolig vanskelig å ta innover seg. Det er uansett viktig for Sahel-landene å skaffe seg en sterkere forhandlingsposisjon før man eventuelt går så langt.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production