Helseminister Bent Høie har lansert rusreformen slik: nå skal vi begynne å gi helsehjelp til rusavhengige. Dette forstår jeg ikke.

Det beste forslaget til rusreform er representantforslaget som seks Sp-representanter har lagt fram. Det inneholder den bredden og dybden som regjeringens forslag nå mangler, fra primærforebygging til behandling og skadereduksjon. Her har øvrige partier mye å lære, inkludert mitt eget: SV.

Det er mange år siden vi i Norge startet med å bygge ut hjelpetilbudet til narkotikabrukere. Høie sitter i dag som kongen på haugen over et av verdens best utbygde hjelpetilbud for rusavhengige. En Lancet-artikkel i 2017 plasserte Norge i verdenstoppen i tilbud om skadereduksjon. Skiftet kom for mange år siden. Har Høie glømt alle de gode hjelperne som driver helsetilbudene for ham? Hvorfor later helseministerensom om vi trenger en rusreform for å gi helsehjelp?

7900 mennesker får helsehjelp i LAR-programmet. Rusavhengige i Norge har pasientrettigheter, de har rett på en individuell plan, oppfølging av en ansvarsgruppe, pakkeforløp i behandlingstida og brukermedvirkning. Bare for å nevne noe. Og alt dette skjer uten at noen trenger å være redde for at det spretter en politikonstabel ut av skapet på legekontoret for å legge deg i håndjern og dra deg til kasjotten.

Likevel: alt kan bli bedre, også hjelpetilbudet i Norge. Så da skal kanskje «helsereformen» bety at vi skal begynne å gjøre noe nytt, gjøre mer, gjøre bedre det vi allerede gjør? Nei, da. Reformen inneholder kort og godt ingen nye helsetilbud for rusavhengige, den gir ingen friske penger til nye innsatser, og det kommer ingen nye menneskelige ressurser som skal gi helsehjelp. Dette bekreftes helt eksplisitt i helsedepartementets forslag som ble lagt fram fredag.

«Hvorfor later Høie som om vi trenger en rusreform for å gi helsehjelp?»

Noen har lenge forsøkt å selge inn rusreformen som løsningen på overdoseproblemet som vi har i Norge. Nå sist har Venstre- og Høyrefolk sendt en rekke leserinnlegg til norske aviser der det blir pekt på overdosesituasjonen i Norge som begrunnelse for at vi trenger rusreformen.

Rusreformutvalget argumenterer ikke med reformen som en løsning på overdoseproblemet! Kanskje kan reformen indirekte bidra til å hindre noen overdoser, men den er ikke lansert som en overdoseinnsats. Denne problematikken var heller ikke en del av reformens mandat. NOU-en om reformen inneholder ingen anbefalinger som skal bidra til å redusere overdosedød, og det gjør heller ikke regjeringens forslag.

Jeg har søkt i pdf-en fra rusreformutvalget på alle formuleringer med «overdose» i. Det kom opp rundt 60 henvisninger til «overdose», – men ingen nye tiltak som kunne berettige nytt håp. Bare beskrivelser av hva overdoseproblemet består i og henvisning til tiltak som allerede er iverksatt; enkeltvis og som ledd i pakka Nasjonal overdosestrategi: LAR, sprøyterom, naloxon, sprøyteutdeling og så videre.

Vi har allerede en overdosestrategi som tar utgangspunkt i den beste fagkunnskapen som finnes på området. Første versjon var for årene 2014–2017. Den nåværende går fram til 2022.

Det er trist, men symptomatisk at «overdose» har fått bli et hokus-pokus-ord i den politiske debatten. Si ordet, og du står fritt til å foreslå hva som helst. Heldigvis forholder både overdosestrategien og rusreformutvalget seg til kunnskapen vi nå har om overdoser. Det burde politiske partier også gjøre.