Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Landsomfattende sivil ulydighetsaksjon mot kuppmakerne i Myanmar:

Streik setter junta i skvis

MASSIVT: Kuppmotstandere fylte sentrum av Yangon, Myanmars største by, for å delta i generalstreiken som var varslet i går. Lignende bilder kom også ut av en rekke andre byer og steder i landet. FOTO: AP, NTB

HØYNER: Demonstrantene i Myanmar trosset regimets voldstrusler og trappet i går opp motstanden mot militærkuppet med en historisk generalstreik.

I by etter by forlot folk i Myanmar i går arbeidsplassene sine og fylte gater og torg. Det gjorde de for å delta i en generalstreik som var rettet mot militærregimet som kuppet makta i landet 1. februar. Fra fjellområder ved grensa til Kina i nord til Irrawaddy-deltaet i sør ble det rapportert om markeringer til støtte for streiken.

Den historiske oppvisningen i sivil ulydighet skjedde på tross av at militæret i forkant truet med å slå hardt ned på aksjonen. På den statlige tv-kanalen MRTV advarte juntaen alle mot å delta i «opptøyer og anarki» på den planlagte dagen. I uttalelsen sa militæret at arrangørene spesielt hadde egget «emosjonelle tenåringer» til å følge en konfrontasjonslinje som ville føre til «tap av liv».

Landsomfattende protest

Bilder som kom ut av Myanmar i går, viser svært store folkeansamlinger blant annet i landets største by Yangon, hovedstaden Naypyidaw og det kommersielle og kulturelle senteret Mandalay.

Det var også støttemarkeringer for generalstreiken på mindre steder som er dominert av etniske minoriteter, opplyser Myanmar-kjenner Kristian Stokke, som har fulgt aksjonene tett. Stokke er professor i samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og styreleder i Den norske Myanmarkomité.

– Dette ser absolutt ut som den største mobiliseringen så langt. Den er landsomfattende og omfattende, sier han.

Klynger av motstand

De siste ukenes massive mobilisering mot militærkuppet har vært spontane og ikke sentralt dirigert, understreker Stokke. Han beskriver en sammensatt bevegelse som for øyeblikket består av ulike «klynger»:

  • Fagforeninger og statlig ansatte som startet den sivile ulydighetsbevegelsen og deltok i generalstreiken i går.
  • Generasjon Z, som består av de unge som ofte er de mest synlige i gatedemonstrasjonene.
  • Representanter for Nasjonalligaen for demokrati (NLD), Aung San Suu Kyis parti som generalene fjernet fra makta, som nå har dannet en parlamentarikerkomité som fungerer som en demokratisk skyggeregjering.
  • Veteraner fra den såkalte 88-generasjonen, som sto bak det forrige store opprøret mot militæret i 1988.
  • Etniske minoritetsorganisasjoner, både militære og sivile.

Generalstreiken skal ha blitt koordinert av en ny gruppe som dukket opp bare to dager før begivenheten. Gruppa kaller seg Komiteen for generalstreik, og består ifølge det regimekritiske nettstedet The Irrawaddy av 25 organisasjoner – politiske partier, fagforeninger, studentforeninger, kvinnebevegelser, bønder, religiøse grupper og intellektuelle.

U Aung Moe Zaw, et av medlemmene i streikekomiteen, er også formann i det venstreorienterte Demokratisk parti for et nytt samfunn (DPNS). Også skikkelser fra studentforeningen på Universitetet i Yangon skal være sentrale aktører.

Stiller mer radikale krav

I sitt nyhetsbrev beskriver magasinet Frontier Myanmar streikekomiteen som mer radikal enn andre deler av opposisjonen, ikke minst NLD. Blant annet krever komiteen at grunnloven fra 2008 erstattes med en ny, og at landet skal være en føderal union.

– For dem handler ikke protestene bare om å respektere valget, få Aung San Suu Kyi løslatt og bringe NLD tilbake til makta. De har et mer radikalt program som de mener er nødvendig for å bygge et reelt demokrati, og ikke bare vende tilbake til den politiske ordenen som eksisterte i januar, forklarer Kristian Stokke.

NLD-tilhengere har på sin side uttrykt skepsis til den nye komiteen, og blant annet forsøkt å få gruppas Facebook-side fjernet, ifølge Frontier Myanmar.

«Dette er en brei, folkelig mobilisering med imponerende kreativitet og mot»

KRISTIAN STOKKE, PROFESSOR I SAMFUNNSGEOGRAFI

Kristian Stokke slår fast at de ulike opposisjonskreftene nå står samlet i kampen mot militærregimet, men tror de nevnte uenighetene kan være et frampek på spenninger som kan komme til overflata dersom de lykkes i å fjerne militæret fra makta.

– Det mest slående nå er likevel at dette er en brei, folkelig mobilisering, med imponerende kreativitet og mot, som kjemper mot militærets kupp og regime, sier han.

Regimet står i et dilemma

– Hva er regimets største dilemma nå?

– Militæret må ha trodd at de hadde en plan som ville fungere. De skulle stramme inn og sikre sine posisjoner, uten å utløse massiv motstand. Den planen har vist seg å ikke slå til. Det de trodde var en smart plan, har blitt et problem, sier Stokke.

Han oppsummerer kuppmakernes dilemma slik:

– Hvis de tyr til brutal våpenmakt, vil det fortsatt være et spørsmål om de faktisk kan kontrollere opprøret. Jeg er ikke overbevist om det, sier han og legger til:

– Myanmar har forandret seg, og det får vi demonstrert nå gjennom krafta i motstanden. Det har også blitt veldig klart at militæret i Myanmar har få venner, både innenriks og internasjonalt.

Det store spørsmålet er hvordan generalene skal kunne oppnå det de ønsker, som ifølge Stokke ikke nødvendigvis er å vende tilbake til et klassisk militærdiktatur, men et militærkontrollert hybridregime der deres egne posisjoner blir sikret.

– Nå ser det ut som de kan ende opp med å få mindre enn de ønsket før kuppet, og en ydmykende exit, sier Stokke.

Spørsmålet nå er ifølge ham hva militæret vil gjøre i en sånn situasjonen.

– Vil de reagere med våpenbruk, eller klarer de å tenke litt mer avansert enn det? Jeg frykter at ryggmargsrefleksen er maktbruk heller enn politiske løsninger, sier Stokke.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production