Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Krav om vindkraft på land skytes ned av venstresida og industritillitsvalgte:

Advarer mot vindkraft

SETTER EN GRENSE: Jan Haugen er leder av Industriaksjonen og tillitsvalgt hos silisiumkarbid-produsenten Washington Mills i Orkdal. Han vil ikke at industrien skal slås i hartkorn med vindkraftinteresser.

STRID: Industritillitsvalgte advarer mot å la kraftkrevende industri bli tatt som «gissel» av vindkraftinteresser.

– Vi vil ikke løpe vindkraftlobbyens ærend når de bidrar til naturødeleggelser. Industrien må ikke bli gjort til gissel for landbasert vindkraft, sier Jan Haugen.

Han er leder i Industriaksjonen, en sammenslutning av fagforeninger i industrien, og tillitsvalgt på Washington Mills i Orkdal.

Kraftkrevende industri, som hos Washington Mills, har de siste ukene havnet i sentrum for en offensiv for å blåse nytt liv i vindkraftdebatten.

Det vil Haugen ha seg frabedt.

Kraftunderskudd

Regjeringens ekspertutvalg for prosessindustrien slo forrige uke alarm om at kraftkrevende industri er i fare.

De mener elektrifisering av flere sektorer Norge styrer mot et gedigent kraftunderskudd i 2050. Det kan bety dødsdom for norsk kraftkrevende industri som har billig, fornybar kraft som sitt viktigste fortrinn. Utvalget mener den viktigste løsningen er utbygging av vindkraft på land. De anslår at den bør firedobles fram mot 2050.

Argumentet har fått gehør i deler av venstresida. I tirsdagens Klassekampen manet Ådne Naper, gruppeleder for SV i Vestfold og Telemark, venstresida til å revurdere sitt kritiske syn på landbasert vind for industriens skyld. Han har støtte hos enkelte i SVs landsstyre.

Intet skjebnefellesskap

På fabrikken i Orkdal jobber 140 ansatte døgnet rundt med å produsere silisiumkarbid. Det lages ved å brenne koks og kvartssand i åpne ovner på 2500 grader, for så å knuses til fint pulver. Sluttproduktet benyttes til skjæring av solcelleskiver, og produksjon av dieselpartikkelfilter.

Nå jobbes det på spreng for å legge produksjonen i enda grønnere retning. På tomta er en ny fabrikk under bygging, og der skal det produseres karbid som blant annet kan brukes til å lage mer effektive elbiler. Teknologien er banebrytende og potensialet stort

Haugen og Industriaksjonen advarer mot å kople industri og landbasert vind i et skjebnefellesskap.

– Industrien er avhengig av legitimitet hos folk for å kunne vokse. Det får vi aldri ved å overkjøre lokaldemokrati og rasere naturen med uønsket vindkraft, sier Haugen.

– Det vil jo bli behov for mer kraft de neste tiårene?

– Ja, men landbasert vind er langt nede på vår liste over hvor krafta bør komme fra.

Industriaksjonen har laget sin egen liste basert på tall fra NTNU og Sintef, over hvor ny kraft bør hentes fra de nærmeste årene. Den inneholder blant annet:

  • Energieffektivisering av boligmasse: opptil 40 TWh. (Regjeringens utvalg har et anslag på 10 TWh her.)
  • Oppgradering og utvidelse av vannkraft: 10–30 TWh.
  • Biogass: 10 TWh.
  • Bruke kraft som i dag eksporteres: cirka 15 TWh.

Vil skrote elektrifisering

Heller enn et argument for mer vindkraft, mener Industriaksjonen at rapporten er et signal om å droppe kraftkrevende prosjekter med uklar klimaverdi.

– Dette bør være dødsstøtet for planer om å elektrifisere sokkelen fra land, sier Haugen.

Han viser til Equinors planer om å bruke 50 milliarder på å kutte klimagass i Norge ved å erstatte gassdrevne turbiner på sokkelen med minst 12 TWh kraft fra land. Overskuddsgassen skal Equinor selge til andre land. Industriaksjonen mener at elektrifisering bør gjøres med havvind.

Kveler vindebatt i fødselen

Verken i Rødt eller SV er det stemning for å revurdere det kritiske synet på vindkrafta.

– Det blir ingen omkamp om vindkraft i SV. De som ønsker det, representerer et lite mindretall, sier Arne Nævra, stortingsrepresentant i SV.

«Dette bør være dødsstøtet for planer om å elektrifisere sokkelen fra land»

JAN HAUGEN, INDUSTRIAKSJONEN

Han mener som de industritillitsvalgte at det finnes mer skånsomme plasser å finne krafta.

– Et venstresosialistisk parti i er nødt til å lytte til folkebevegelsen som har vokst fram i protest mot overkjøring av natur og demokrati, sier Nævra.

Marie Sneve Martinussen, nestleder i Rødt, avviser blankt mer vind på land.

– Det framstilles som vi må velge mellom natur eller industri. Det er et falskt valg. Lærdommen fra regjeringens rapport er heller at vi må prioritere hva krafta skal gå til. Bør vi eksportere den til utlandet med nye utenlandskabler? Grønnvaske oljeindustri med strøm fra land? Datasentre som brenner kraft for å produsere bitcoin? Nei, nei og nei. Vi må bruke krafta strategisk som den verdifulle ressursen den er, sier hun.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production