Økofascismen, et faresignal

Økofascisme er en pervertert form for miljøkamp – med dype røtter i europeisk kulturhistorie, skriver Per Bjørn Foros.

Per Bjørn Foros, Forfatter og tidligere førsteamanauensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag

MILITANT MILJØPROPAGANDA: Bildemontasje fra den økofascistiske gruppa The Pine Tree Gang. Bildet er brukt i en artikkel om økofascisme på nettstedet fritanke.no, personene på bildet er uidentifiserte. FOTO: SKJERMDUMP

I sin trusselvurdering for 2021 peker Politiets sikkerhetstjeneste (PST) på risikoen for radikalisering og voldelighet blant miljøaktivister, særlig rettet mot vindkraftmotstandere. Her er det all grunn til å rydde i begrepene og tankegodset bak ulike former for miljøaksjonisme.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

VitenHelse

Ikke de vi engang var

Genene våre er stort sett de samme som i steinalderen, men gjennom historien har vi blitt formet til ulike fenotyper.

Bjørn Vassnes

ORIGINALEN: Den livsformen Homo sapiens har hatt mesteparten av vår tid som egen art, var jeger/sanker-livet i steinalderen. Den «paleolittiske fenotypen» var dermed den originale fenotypen for mennesket, mener forsker Edwin Gale. Her en rekonstruksjon av steinaldermannen Ötzi.FOTO: ANDREA SOLERO, AFP/NTB

Rundt år 2000, da kartleggingen av det menneskelige genomet var i gang, var man svært optimistisk med tanke på hva dette ville gi svar på. «Jeg husker godt en forelesning av en berømt genetiker som informerte en forsamling av leger at de snart kunne lese genomet til sine pasienter som strekkoder, og bli i stand til å diagnostisere og behandle sykdommer før de inntraff» skriver Edwin Gale i «The Species that Changed Itself».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Viten

Monogamimysteriet

KOMPLEKST: Mens mange fuglearter er monogame, er kun 3–5 prosent av pattedyrartene det, og få av primatene: Blant unntakene er menneskene og visse lemurer. For å kaste lys over monogamimysteriet har forskere fra Duke University hjernescannet ulike lemurarter, og tenkte de ville finne noe liknende som hos prairie voles, en gnagerart kjent for monogami: at de hadde flere «tilkoplingspunkter» for hormonene oksytocin og vasopressin, som man mener fremmer monogami. Men det fant man ikke, så monogami skyldes nok mer komplekse mekanismer. (Scientific Reports) BV

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn