I dag har jeg bodd 2347 dager (seks år og fem måneder) sammen med foreldrene mine i kirkeasyl i Finnsnes kirke. Det føles som å være i et fengsel uten å ha gjort noe galt. I tillegg bodde vi fem år på mottak. På en måte var det kirkeasylet som reddet oss fra utsendelse, men det har gitt oss en tilværelse med livet på vent. Vinter, vår, sommer og høst gjentar seg gang på gang. Det blir en slags ferie hele tiden med stillhet og stress. Jeg ser årstider skifte gjennom vinduet. Jeg opplever at hverdagen er mye stress og søvnløshet. Jeg begynner å bli redd for fremtiden, vil det slutte med dette? Skal jeg måtte være innestengt resten av livet mitt, uten å ha gjort noe galt. Kan ikke noen benåde oss?
Lars Gule, Anne Kalvig, Gina Lende og Gyrid Gunnes skriver om religion i Klassekampen hver torsdag. Dilani Johnsen Collin er gjesteskribent.