Det har vært nasjonal fugletelling i det siste. Men hvordan teller man fugler? De rører jo på seg hele tiden. Og – har vi ikke lært at de flyver i flokk (når de er mange nok). Her hos meg er det enkelt. Mine fugler begrenser seg til tre stykker, stort sett. To skjærer med ulik størrelse. Den største regjerer. Når den minste kommer til matfatet, blir hun først forsøkt hufset vekk, men så går det seg til etter ei stund – og begge får. Den siste og enslige svale, som man sier, er ikke dèt – svale, altså, men derimot en solsort, for ikke å si kullsort, svarttrost. Solsort er dens danske navn. Solen må vel være dens lysende, gule nebb. Jo, den er så vakker der den står montert oppå snøen på toppen av skilleveggen der ute, med stjerten rett til vers. Stadig tror jeg at den har tatt til vettet og flydd mot sør. Men så – dukker den opp igjen og høgtiden senker seg over min frokost.
