Jette Christensen og jeg er enige både om at Biden får en tøff jobb framover, og at det er viktig i språket å skille mellom «best» og «størst». Det bør også de mest kritikkløse beundrerne av USAs utenrikspolitikk gjøre. «Amerika er verdens mest fredselskende og minst krigsinnstilte nasjon», erklærte Reagan i 1984. Dette belyser det gjennomgående trekk med gapet mellom moralsk selvgodhet og kynisk realpolitikk – å praktisere som en supermakt har lite med verken moral eller demokrati å gjøre, uansett hvilken supermakt det dreier seg om. Jeg var derfor ekte nysgjerrig på denne demokratieksporten, men konstater at mine spørsmål her besvares overhodet ikke.
Uten KrF
Klassekampen anfører i «Kalenderen» at det 4. februar var 40 år siden Gro Harlem Brundtland ble statsminister første gang. Denne første statsministerperioden ble forholdsvis kortvarig, men det er feil når det i saken heter at regjeringen som avløste henne etter valget samme år, besto av Høyre, KrF og Senterpartiet. Den nye regjeringen besto bare av Høyre. KrFs landsmøte hadde tidligere på året fattet det såkalte «Tønsberg-vedtaket», som gikk ut på at partiet ikke kunne/ville gå i regjering med mindre loven om fri abort ble reversert. Det var Senterpartiet villige til å gå med på, men ikke Høyre. Dermed fikk landet sin første «rene» Høyre-regjering på mer enn 50 år. I april 1983 ble Tønsberg-vedtaket tonet ned og i juni samme år var KrF og Sp en del av Willoch-regjeringen.