I kjølvannet av Hans J. Ornings innlegg i Klassekampens historiespalte Kringla Heimsins 25. januar har det oppstått en noe overraskende debatt om middelalderens kroppsidealer. Overraskende fordi det er mye som tyder på at middelalder-kristendommen innførte en ny type kroppsidealer og et nytt syn på menneskekroppen. Eksempler fra en annen sfære av kulturlivet tyder også på det: Det er enighet i historieforskningen om at det var innføringen av kristendommen som gjorde slutt på noe så kroppslig som antikkens organiserte idrett. Den kristne romerske keiser Teodosius forbød like godt datidens olympiske leker i år 394, også fordi dette var en hedensk festival. Forbudet var et symbolsk og grundig brudd med den antikke idretten som hadde framhevet kroppen ytterligere ved at den ble drevet av nakne utøvere. Det innebar at lekene i 393 ble de siste olympiske leker før idrettsstevner med et liknende navn gjenoppsto i 1896.