Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Er det greit å gjøre endringer i arvestoff når konsekvensene det vil ha for kommende generasjoner er helt ukjent?

Genredigering og evolusjon

KronikkOle Fugleberg, førstelektor emeritus og Harald Korsmo, førsteamanuensis emeritus, PhD.29. januar 2021

REDIGERING: Husdyr kan ved hjelp av Crispr-teknologien oppnå resistens mot sykdommer, skriver forfatterne. Det kan imidlertid ha uheldige konsekvenser vi ikke kjenner til. Her en grisunge som er født av en genredigert mor i Kina. FOTO: Frederic J. BROWN, AFP/NTB FREDERIC J. BROWN

Mennesker har i lang tid krysset og foredlet planter og dyr for å få frem best mulig egenskaper. Uten å avle over mange generasjoner har man siden 1970 fått fram genmodifiserte (GMO) planter og dyr som får satt inn fremmede gener fra andre organismer (vanligvis bakterier).

Gjensidig respekt?

DebattForsvarTormod Heier, oberstløytnant og professor ved Forsvarets høgskole29. januar 2021

ENSOM KRIGER: Sammen med mer rabiate krefter i Øst-Europa søker Høyres Hårek Elvenes konfrontasjon med Russland, fremfor kloke kompromisser, skriver Tormod Heier. FOTO: Odin Jæger Odin Jaeger

Hårek Elvenes fra Høyre er ikke så opptatt av spilleregler som fremmer gjensidig respekt mellom Europa og Russland. For de russiske randstatene har jo «lidd forferdelig» under sovjetisk okkupasjon.

Haleheng-strategien

DebattVaksinerAstor Reigstad, dr.med.29. januar 2021

EUs tafatte håndtering av koronapandemien i den innledende fasen burde fått regjeringen til å tenke seg om to ganger før Norge klistret seg fast til EU for vaksineanskaffelser. I sin nyttårstale var Erna Solberg «svært glad» for at EU ville sikre oss god tilgang på vaksiner, og seinest i NRKs Debatten 26. januar gjentok Bent Høie at halehenget til EU sikrer oss best, selv om det da var klart at EUs vaksinepolitikk er mislykket.