Utjevningens tid?
Når vi ikke kan utvide ressursgrunnlaget vårt, må kaken deles på ny.

Noe er i endring, men vi vet ikke akkurat hva. Vi spør oss hva som vil bli annerledes, hva som blir borte, hva som kommer til. USA dominerer ikke lenger verden, Kina krever sin plass. India er i ferd med å bli verdens mest folkerike stat, Afrika har passert én milliard innbyggere, men kan nå fire innen utgangen av dette århundret. På tross av sterk økonomisk vekst i mange land i den såkalte tredje verden, og førti års svak vekst i USA og Europa, er forskjellen i forbruksnivå er fortsatt enorm mellom rike og fattige land. En innbygger i USA bruker i gjennomsnitt ti ganger så mye energi som en inder, spiser ti ganger så mye kjøtt som en afrikaner, og kaster ti ganger så mye søppel som en innbygger i Bolivia eller Mongolia. Og vi vet at vi må redusere forbruket av energi, av kjøtt og av plast, og produsere mindre avfall – samtidig som ulikhetene i verden må reduseres.
Les hele Klassekampen på nett
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnent