I dag trår forbudet mot atomvåpen i kraft og blir med det en del av folkeretten. Det gjør det ulovlig å bruke, utvikle og besitte atomvåpen for alle landene som formelt har sluttet seg til avtalen. Så langt har 51 stater gjort dette. De befinner seg i hovedsak i Afrika, Latin- og Sør-Amerika og Asia.

– Dette putter atomvåpen i samme kategori som kjemiske og biologiske våpen. Dette er våpen som i dag er helt uakseptable å bruke, sier Daniel Högsta.

Han er programkoordinator i Den internasjonale kampanjen for å avskaffe atomvåpen (Ican), som er organisasjonen som har tatt initiativ til forbudet, og han mener dette er en historisk dag.

Moralsk press

Högsta tror forbudet vil gjøre det vanskeligere og mer stigmatiserende å basere forsvarsstrategien sin på kjernevåpen.

– Det vil gjøre det vanskeligere for land som Norge å beholde sitt dobbeltmoralske standpunkt.

Högsta refererer til at Norge på en side sier at de er for en atomfri verden, samtidig som den norske staten baserer sin forsvarsstrategi på kjernevåpen.

– Land som Norge gir atommaktene og atomvåpen legitimitet, sier han og viser til at natoland uten egne atomvåpen blir beskyttet av USAs «atomparaply».

Det betyr at USA vil gjengjelde kjernefysiske angrep på land under paraplyen med egne kjernefysiske våpen.

– En forsvarsstrategi som inneholder atomvåpen, gir inntrykk av at de er ordinære våpen som er lov å bruke, sier Högsta.

Begrenset effekt

Siden forbudet ble stemt gjennom av 122 land i FNs generalforsamling 20. september 2017, har 80 land markert sin politiske tilslutning til avtalen gjennom å signere den. 51 land har ratifisert avtalen, altså formelt godkjent avtalen i egne nasjonalforsamlinger.

Norges utenriksminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) har ved flere anledninger vært kritisk til avtalen.

Verdens ni atommakter, USA, Russland, Frankrike, Storbritannia, Israel, Kina, Pakistan, India og Nord-Korea, er ikke omfattet av forbudet.

«Et forbud der ingen kjernevåpenstater er med, har ingen effekt. Nedrustning må være balansert, gjensidig, irreversibel og verifiserbar», sa Søreide fra Stortinget talerstol 5. mars 2019, da Stortinget stemte mot norsk tilslutning til avtalen.

– Ingen av atommaktene eller deres allierte har sluttet seg til forbudet. Blir det da ett symbolforbud, Högsta?

– USA hadde ikke brukt så mye krefter på å forsøke å stanse et symbolvedtak.

Ican-koordinatoren viser til at amerikanerne har jobbet mot forbudet helt fra begynnelsen. USA har ved flere anledninger advart land mot å slutte seg til avtalen. Så seint som i oktober i fjor oppfordret USA landene som har ratifisert avtalen, til å trekke sin støtte tilbake.

– Denne avtalen har demokratisert debatten om atomvåpen. Tidligere var det bare noe stormakter fikk lov til å mene noe om. Forbudet gir land i sør muligheten til å si ifra, sier Högsta.

«Denne avtalen tar oss ikke nærmere reell nedrustning på kort og kanskje heller ikke lang sikt»

— MÅLFRID BRAUT-HEGGHAMMER, PROFESSOR I STATSVITENSKAP

Strekker ikke til

Målfrid Braut-Hegghammer er professor ved Universitetet i Oslo, der hun blant annet forsker på kjernevåpen og ikke-spredning.

– Forbudet kan bidra til å sette økt fokus på nedrustning, sier hun.

Braut-Hegghammer påpeker likevel at forbudet har flere store utfordringer.

– Denne avtalen tar oss ikke nærmere reell nedrustning på kort og kanskje heller ikke lang sikt.

Grunnen til det er at atommaktene ikke tiltrer forbudet.

Professoren trekker fram en annen avtale som den viktigste når det kommer til nedrustning:

«USA hadde ikke brukt så mye krefter på å forsøke å stanse et symbolvedtak»

— DANIEL HÖGSTA, PROGRAMKOORDINATOR I ICAN

– Ikkespredningsavtalen er fortsatt den viktigste pilaren i det globale regimet som skal hindre spredning av kjernevåpen, sier hun.

Ikkespredningsavtalen trådte i kraft i 1970 og hadde som mål å begrense atomvåpen til de fem opprinnelige atommaktene – USA, Kina, Frankrike, Russland og Storbritannia – og forplikte disse til å arbeide for nedrustning på sikt. Siden da har Nord-Korea, India og Pakistan utviklet kjernevåpen, mens det er uklart når Israel fikk det.

Oppslutningen om denne avtalen er mye breiere enn forbudet som trer i kraft i dag: 191 land har sluttet seg til ikkespredningsavtalen, inkludert de fem opprinnelige atommaktene.

Ruster opp med nye våpen

Både Högsta og Braut-Hegghammer peker på forbudsavtalen som en kjærkommen god nyhet etter en lang periode med tilbakeslag i nedrustningskampen:

– Vi er i en farligere situasjon i dag enn i 2017. Flere atomvåpenstater moderniserer sine våpen og gir dem en mer sentral plass i sin forsvarsstrategi, sier Braut-Hegghammer.

USA har under president Donald Trump økt budsjettbevilgningene til atomvåpen og har økt antallet kjernevåpen og modernisert arsenalet. Russland har også økt sine bevilgninger. I tillegg har kinesiske myndigheter gitt signaler om at de reviderer sin atomvåpenstrategi.

Professoren peker videre på at Iran-avtalen ikke nødvendigvis blir enkel å redde for USAs nye president Joe Biden etter en tid med store svingninger i USAs utenrikspolitikk.

– Biden har ingen tidsmaskin. Trump har klart å så tvil rundt det at USA kan forplikte seg på troverdig vis til avtaler med ti års forpliktelser etter så store svingninger vi har sett under Trump – og nå Biden-administrasjonen, sier Braut-Hegghammer.

Biden har dessuten sagt at han ønsker en utvidet Iran-avtale, noe som vil bli krevende å få til.

Braut-Hegghammer trekker samtidig fram Bidens signaler om at han vil ha en tettere dialog med Russland om rustningskontroll, og at Moskva allerede har signalisert vilje til dette.

Högsta håper presidentskiftet også kan føre til at USA blir mindre fiendtlig innstilt mot forbudsavtalen:

– Jeg håper USA vil anerkjenne at vi deler det samme målet, at atomvåpen skal forsvinne fra jorda, sier han.