Harald Bøckman har nå skrevet tre innlegg som totalt avviser mitt forslag til en ny, utvidet og mer kompleks forklaring på hvorfor England lyktes og Kina ikke var i stand til å bryte ut av jordbrukssamfunnets rammer på 1700-tallet. Det er selvsagt ikke noe problem i seg selv, for jeg forventer ikke at folk vil være umiddelbart enig med nye forklaringer. Det som er bemerkelsesverdig, imidlertid, er at ingen av dem diskuterer empirien jeg har lagt frem, og som viser at Kina ikke hadde de nødvendige forutsetninger for å industrialisere på 1700-tallet. Bøckman er igjen kun opptatt av at min bok bryter med hegemoniske forklaringer, og at den derfor tar feil. Men det er jo å slå inn åpne dører, siden fortolkningen min helt eksplisitt er formulert som en kritikk av herskende ortodoksi på feltet.