Rundt år 2000 fikk jeg høre at alt jeg trodde jeg visste, var feil. Det var på den tida jeg brukte en del tid på et internettforum tilknyttet et lokalt konsertsted som også fungerte som en slags ungdomsklubb. Det var særlig én fyr som postet tråder om chemtrails, vaksiner og etter hvert 9/11 i ett bankende kjør. Refrenget var at man ikke skulle tro på det man lærte … og at han bare spurte. Trådene var en eksotisk avveksling fra det vanlige forumdramaet, som gikk mest i fylleangst og ligg. Jeg gadd ærlig talt aldri å følge alle de lenkene som han slengte ut og husker derfor lite av begrunnelsene for at myndighetene skulle sprøyte kjemikalier i skyene ved hjelp av rutefly. Men jeg husker dynamikken i debatten. Vår mann klarte å få sinnene i kok. Noen fløy i caps lock med én gang, mange var innom for å peke og le. Noen få folk brukte timevis på å svare på hver og én av påstandene, som prellet av som vann på gåsa. Etter hvert som flere kastet seg på, kjente jeg sympatien skifte. Det var noe heltemodig ved vår mann, alene mot en kompakt gjeng. Og det var noe ekkelt hos noen av dem som ropte høyest om at han måtte kastes ut. Hvordan var egentlig de så skråsikre på alt? Mest husker jeg likevel det rare i at noen som stilte mange spørsmål, ikke syntes å være interessert i et eneste svar. Konspirasjonstenkernes mistillit er underlig selektiv. «Ikke stol på noen, gjør din egen research, og se denne videoen fra AnonAntiVaxx88 som viser SANNHETEN». Hvem var det egentlig som var godtroende fjols her? For noen dager siden dukket navnet til vår mann opp igjen i en Facebook-tråd om USA hos en felles bekjent. Noen som hadde sjekket ryktene om antifa-infiltratører, hehe? Han bare spurte.