Alle grebes af en dødelig Angst

Larmen av rasene og lyden av smerterop klinger som et uhyggelig ekko gjennom de gamle skillingsvisene – opp til oss.

Siv Gøril Brandtzæg, førsteamanuensis i litteraturvitenskap ved NTNU

KATASTROFEN: I 1893 ble Verdal rammet av et av Norges dødeligste ras. Tusenvis av dyr og 116 mennesker omkom. Historikere regner Verdalsraset som en av de første store mediebegivenhetene i Norge, blant annet i form av skillingsviser. FOTO: ERIK OLSEN (1835–1920) Picasa

Hva er lyden av et kvikkleireskred? I vår tid søker vi forklaring og kunnskap om leirskred hos geologer. Fra 1600-tallet og helt til slutten av 1800-tallet vendte folk seg til Gud for å forstå hvorfor naturkatastrofen rammet, slik skillingsvisene forteller.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Å ‘vite’ uten å vite

Visste man at risikoen for kvikkleireras i Gjerdrum var der, eller visste man det ikke?

Bjørn Vassnes

GJERDRUM-TRAGEDIEN: Tross advarsler om at området var et kjent kvikkleire-område, valgte utbygger og kommune å ikke stanse utbyggingen i Gjerdrum. Har de ment at kunnskapen om risiko ikke var tungtveiende nok? Spør Bjørn Vassnes. FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB Terje Pedersen

Tragedien i Gjerdrum har aktualisert spørsmålet om hva det vil si å vite noe, ha kunnskap om noe. For det første virker det som om det er uavklart hva slags kunnskap man trenger for å la denne kunnskapen få innflytelse på hva man gjør. For det andre er det spørsmål om hvilke risikofaktorer, hvilke mulige årsaker, man skal legge vekt på i en kompleks hendelse. Begge deler er viktige med tanke på hva som bør gjøres for å unngå liknende tragedier i fremtiden.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn

Viten

Hjernen setter oss i andres sko

UNIVERSELL KODE: Å navigere blant andre mennesker – som på et travelt kjøpesenter – ser ut til å være en oppgave som hjernen løser automatisk. Forskere fra University of California, LA, har studert hjerneaktiviteten til epilepsipasienter med implanterte elektroder via wifi, som beveget seg blant andre. De fant at hjernen bruker en universell kode – som omfatter ikke bare egne, men også andres bevegelser i rommet. Hjernen plasserer oss rett og slett i andres sko – en evne som kan bli vanskelig for roboter å kopiere. (Nature) BV

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?

Lag bruker Logg inn