Klamrer seg til plassene

AnalysePeter M. Johansen4. januar 2021

TVIHOLDER PÅ MAKTA: Den selverklærte interimspresidenten i Venezuela, Juan Guaidó, prøver seg på et treningsapparat i Caracas-bydelen La Lucha. Han og støttespillerne hans anerkjente ikke parlamentsvalget i desember. FOTO: ARIANA CUBÍLLOS, AP/NTB Ariana Cubillos

SPLITTET: Juan Guaidós støttespillere nekter å gi seg, mens tidligere presidentkandidat Henrique Capriles mener opposisjonen må legge om kursen.

Støttespillerne til den selverklærte interimspresidenten Juan Guaidó i den avtroppende nasjonalforsamlingen i Venezuela, klamrer seg til taburettene. Andre juledag vedtok de at de ikke vil gå av når den nye nasjonalforsamlingen trer sammen i morgen. De vil heller forlenge sine mandat.

NOTERT

Tusener markerte motstand mot USA

BILDETEKST Khalid Mohammed

Flere tusen irakere markerte i går motstand mot USA ett år etter USAs likvidering av den iranske toppgeneralen Qasem Soleimani og den irakiske paramilitære lederen Abu Mahdi al-Muhandis.

De 200 årene før Medici-familien kom til makten i Firenze, var preget av konstante og blodige maktkamper.

Firenze før Medici

Kringla HeimsinsMiddelalderHans Jacob Orning, professor i eldre historie, Universitetet i Oslo4. januar 2021

BUNNPUNKT: I 1304 ledet striden mellom Guelfene og Ghibelliniene til en stor brann som ødela mye av Firenze. Brannen markerte ifølge historikeren Dino Compagni et lavmål i byens historie. ILLUSTRASJON: FRA «NUOVA CRONICA» AV GIOVANNI VILLANI, WIKIMEDIA COMMONS

Kampen mellom Guelfer og Ghibelliner på 1200-tallet satte byen i brann.

De fleste forbinder Firenze med Medici-familien. Men byen hadde allerede 200 år som stormakt bak seg da Mediciene kom til makten i 1434. Dette er historien om byen før Mediciene ble byens ukronede herskere. Det er en fortelling om konstante maktkamper, som regel blodige.