Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Landets tre største mediekonsern kontrollerer i dag hele 71 prosent av det samlede avisopplaget i Norge:

Konsernmakt bekymrer

TROR PÅ UAVHENGIGHET: – Vi trenger redaktører som tør å tenke selv, sånn at ikke all journalistikk glir inn i den samme båsen, sier ansvarlig redaktør Øystein Øygarden i Vest-Telemark blad. FOTO: STIG JARLE SÆTRE, VEST-TELEMARK BLAD

Amedia, Polaris og Schibsted kontrollerer over to tredjedeler av det norske avisopplaget. – Kan true mediemangfoldet, advarer redaktøren i Vest-Telemark blad.

Like før jul meldte Amedia at konsernet har inngått en avtale om å overta Asker og Bærums Budstikke for 130 millioner kroner.

Oppkjøpet føyer seg til en lang rekke nyervervelser som landets største konsern for lokalaviser har gjennomført de siste årene.

Nylig la også Medietilsynet fram en rapport som viste at de tre dominerende mediekonsernene har strammet grepet om lokalavismarkedet ytterligere.

I fjor kontrollerte Schibsted, Polaris og Amedia 71 prosent av det totale avisopplaget i Norge, en økning på fire prosent på ett år.

Men fortsatt finnes det en underskog av små lokalaviser spredt over hele landet som er basert på lokalt og spredt eierskap. En av dem er Vest-Telemark blad i Kviteseid, eller «Veslebladet» som den heter på folkemunne.

– Vi må rope et varsko mot denne utviklingen med stadig mer eierkonsentrasjon, sier ansvarlig redaktør Øystein Øygarden i Vest-Telemark blad, som også er styreleder i Landslaget for lokalaviser (LLA).

– Dersom ingen aviser står utenfor disse konsernene, så er det klart at det vil gå ut over mediemangfoldet.

Eierkonsentrasjonen øker

For fire år siden kontrollerte de tre konsernene ti prosent mindre enn i dag, viser Medietilsynets rapport (se grafikk).

De tre største mediekonsernene, Schibsted, Polaris Media og Amedia, kontrollerer 70,7 prosent av det totale avisopplaget i Norge, en økning på 10 prosent på fire år.

Går man tilbake til 1995, eide de tre største konsernene 55 prosent av opplaget, forteller medieprofessor Sigurd Allern. Den gangen het konsernene A-pressen, Orkla Media og Schibsted.

– Det er godt mulig at eierkonsentrasjonen vil fortsette videre i årene som kommer. Om det er godt eller dårlig for mediemangfoldet, avhenger av hvordan de bruker sin eiermakt, påpeker Allern.

En av de viktigste avgjørelsene i lokalavisas styrerom er valg av ansvarlig redaktør. Avisas overordnete strategi blir også bestemt av eierne.

Allern er imidlertid lite bekymra for at lokalavisenes redaksjonelle uavhengighet eller plattform blir endret av mediekonsernene.

– Historisk er det få eksempler på at lokalaviser med en bestemt ideologisk profil er blitt endret av nye eiere. Dersom eierne har vært kommersielle, har de som regel vært tjent med å beholde avisas innretning, sier Allern.

Satser på samarbeid

I fjor høst rykket mediekonsernenes kamp om nye territorier et skritt nærmere Kviteseid. Polaris Media, som har hovedkontor i Trondheim, fikk et solid fotfeste i Sør-Norge med sitt oppkjøp av Fædrelandsvennen fra Schibsted. Samtidig gikk Polaris sammen med Agderposten Medier for å danne et nytt konsern på Sørlandet.

Det blir stadig vanskeligere å stå alene, erkjenner redaktøren for Vest-Telemark blad.

– Vi føler det på kroppen selv, at det er frustrerende å henge med på den digitale utviklingen når de store konsernene trykker på gasspedalen. Men vi kommer aldri til å bli kjøpt opp, sånn som eierkonstellasjonen vår er satt sammen, sier Øygarden.

Eierskapet til Vest-Telemark blad fordelt på seks kommuner, en håndfull lokale sparebankstiftelser og et hundretall småaksjonærer. Ingen har krav på flere enn ti stemmer på generalforsamlingen, noe som var hensikten da avisa ble grunnlagt i 1973.

Men omstillingen fra papiravis til nettavis fordrer investeringer. Derfor har avisa inngått en avtale med Agderposten Medier om å få bruke deres systemer for abonnement, annonser og publiseringsverktøy.

– Da vi inngikk partnerskap, var vi bevisste på at vi måtte beholde vår egenart slik at vi ikke kunne forveksles med Agder-konsernets aviser, sier Øystein Øygarden.

Skrotet eierbegrensning

Tidligere fantes det en lov som regulerte hvor mye mediekonsernene kunne eie, i den såkalte Medieeierskapsloven. Da den ble innført i 1999, var det fordi Stortinget var bekymra for at økt eierkonsentrasjon ville svekke mediemangfoldet og vilkårene for ytringsfrihet. Loven satte en øvre tillatt eiergrense på 33,3 prosent av mediemarkedet for hvert enkelt konsern.

I 2016 sørget Solberg-regjeringen for at loven ble opphevet, til tross for Medietilsynets advarsler. I dag finnes det ikke lenger tak for hvor mye et mediekonsern kan eie, ut over det som finnes av generelle regler mot markedsdominans i konkurranseloven.

Avdelingsdirektør Gjermund Nese i Konkurransetilsynet sier at tilsynet holder øye med utviklingen i mediemarkedet, og at de tre største konsernene er pålagt såkalt opplysningsplikt. Det betyr at de må rapportere om nye oppkjøp til Konkurransetilsynet.

Foreløpig har ikke Konkurransetilsynet funnet grunn til å gripe inn. Asker og Bærums Budstikke var den siste lokalavisa med et opplag over 20.000 som fortsatt sto utenfor et større konsern.

– Dersom Schibsted hadde kjøpt denne avisa kunne det blitt litt mer problematisk, fordi Schibsted allerede står så sterkt i Oslo-regionen med Aftenposten, sier Nese.

– Eneste mulighet

Professor i medievitenskap Helle Sjøvaag ved Universitetet i Stavanger mener det er liten grunn til å være bekymret for mediemangfoldet selv om konsernene blir stadig større. Sjøvaag ledet et stort forskningsprosjekt om innholdsmangfoldet i det norske medielandskapet, som ble avsluttet i fjor.

– Konklusjonen er at eierskap kan ha påvirke prosesser i administrasjonen, men at det har lite å si for innholdsmangfoldet, sier Sjøvaag.

– Noe av årsaken er at den norske avisstrukturen er veldig lokalt forankret. Denne lokale tilhørigheten og identiteten bidrar til å motvirke tendenser til homogenitet, sier Sjøvaag.

Nylig har hun også forsket på konsekvensene av Amedias oppkjøp av Nordsjø Media i 2018. Konsernet eide ni mindre lokalaviser i Rogaland og Vest-Agder. Oppkjøpet førte til at flere av lokalavisene fikk en kraftig vekst i salg av digitalabonnement.

– Tilgangen til mediekonsernenes kompetanse, ressurser og analyseverktøy gjør sitt for at den strømlinjeforma modellen fungerer. For mindre lokalaviser kan det å bli kjøpt opp av et konsern være eneste muligheten til å overleve, sier Sjøvaag.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production