Jeg lever tett på sjetteklassinger, og blir ofte slått av det underlige og krevende mellomlandet de befinner seg i, midt mellom barneåra og tenåra. Den ene dagen er de bråmodne, med refleksjoner på voksennivå, den neste dagen leker de med plastfigurer på gulvet. De er midt i barndommens mest sosialt usynkrone fase. Noen av dem har tatt steget over i puberteten og framstår som fullblods minitenåringer, noen vakler i et famlende teststadium, mens andre står igjen i venterommet.