Vi skal leve sunt, ikke spise fett og trene kroppen så vi lever lenge i landet. Ja vel, men hva gjør politikken med helsa vår? Klokka er ikke ti på morran, og jeg har allerede fått med meg Hege Storhaugs innbitte raseri over at to kvinner har vært med i et NRK-program, enda de burde være usynlige fordi de har hijab. Jeg har nok en gang lest om fortvilte sjuke og fattige som møter ei jernhånd når de søker hjelp hos Nav, jeg har tatt inn historier om vold og overgrep mot kvinner og barn, blitt mint på livet til de som ikke har papirer, og Hasan som skal sendes til et land han ikke kjenner etter 13 år her. Enda har jeg ikke tatt med lederlønninger, velferdsprofitører osv osv. Jeg kjenner raseri og avmakt, og forakt for dem som bestemmer og kunne gjort så mye annerledes – hvis de var annerledes mennesker. Vi er mange som har det sånn, det er ikke bra verken for kropp eller sjel, og det hjelper ikke å jogge. Det er ikke annet å gjøre enn i å holde sammen, slåss for en annen politikk, samle på håp og bevis for at forandring er mulig.