Gnistene fra bålet lyser opp i den ellers så mørke desemberettermiddagen, vinteren i lavlandet lar vente på seg i år. Gjennom trærne kan jeg skimte «verdens minste» juletre. Her bor Omid, et par timers kjøretur fra Oslo sentrum. Med lav stemme ønsker han meg velkommen. Skogen er hjemmet hans, her i det ulendte terrenget blant høye grantrær har han falt til ro, enn så lenge. I fjor på denne tiden bodde han i telt, nå har han avansert og får inntil videre bo i en liten, gammel campingvogn som et vennlig menneske har stilt til disposisjon. Men Omid lever ikke «det gode liv på landet», som mange av oss drømmer om når vi får nok av storbyens mas og jag.

Omid er et psevdonym. Redaksjonen kjenner hans egentlige navn.