– Norske kommuner har ikke gjort jobben sin, sier Heidi Austlid, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

Ferske tall fra foreningen viser at etterspørselen etter nye lærebøker har vært svært så lunken, til tross for at regjeringen i høst rullet ut en storstilt skolereform under navnet Fagfornyelsen.

Salget av papirbøker til grunnskolen hittil i år har hatt en nedgang på 8,3 prosent sammenliknet med fjoråret.

Samtidig var fjorårets omsetning 30 prosent lavere enn i et normalår.

– Vi hadde forventet en økning på rundt 50 prosent i år mot et normalår. Altså dobbel så høy omsetning som vi har hatt i år, sier Austlid.

81 prosent gamle bøker

Salgsnedgangen er i seg selv paradoks. Men Forleggerforeningen har også sett på hvilke læreverk som er blitt solgt til grunnskolen, og oppdaget at det stort sett er eldre bøker. I september kom så mye som 87 prosent av boksalget til grunnskolen fra forlagenes backlist.

Med andre ord – skolene kjøper lærebøker som ble skrevet før de nye læreplanene var påtenkt.

Tallene er heller ikke blitt mye bedre i løpet av høsten; i november kom 81 prosent av skoleboksalget fra den gamle varebeholdningen.

Heidi Austlid får ikke dette til å henge sammen. Hun representerer en bransje som har brukt store ressurser på å utvikle splitter nye læremidler til Fagfornyelsen.

– Det at norske kommuner ikke investerer i nye lærebøker, går til syvende og sist utover elevene og kvaliteten på læringen i grunnskolen. Vi får tilbakemeldinger fra frustrerte lærere som forteller at skolene må velge mellom nye læremidler eller flere lærerkrefter, sier Austlid.

– Nå må kommunene, i kraft av å være skoleeiere, ta ansvar og bedre situasjonen for både lærere og elever. De må rett og slett investere i nye læremidler.

– Og så vil vel forlagsbransjen gjerne selge bøker?

– Forlagene leverer både lærebøker og digitale læremidler i alle fag på alle nivåer. Den totale læremiddelinvesteringen er i år rekordlav. Det betyr at læremidler som nå er i omløp i skolen, ikke er forankret i nye læreplaner.

– Har trengt mer tid

Kristin Holm Jensen er avdelingsdirektør for kultur og utdanning i kommunesektorens organisasjon (KS). Hun viser til koronapandemien og påpeker at norske skoler står midt i en krevende fase.

– Det innebærer mye ekstraarbeid og slitasje på lærere og andre ansatte, sier Jensen.

Også KS har kartlagt situasjonen rundt innkjøp av læremidler i norske kommuner.

– Kartleggingen viser at kommunene har trengt mer tid til å vurdere hvilke innkjøp de vil gjøre, basert på vurderinger av tilbud i markedet. Det kan være forklaringen på at det fortsatt kjøpes noen bøker som har vært på markedet en stund, sier Jensen.

Hun forventer også at innkjøp av nye læremidler, både digitale og papirbaserte, vil ta seg opp når pandemien er over.

«Det at norske kommuner ikke investerer i nye lærebøker, går til syvende og sist utover elevene og kvaliteten på læringen i grunnskolen»

— HEIDI AUSTLID, DIREKTØR I FORLEGGERFORENINGEN

Heidi Austlid mener derimot norske skoler og kommuner må komme seg bort fra krisetenkningen.

– De skal selvsagt få tid til å områ seg, men koronasituasjonen kan bli langvarig, og vi kan ikke la det gå utover elevene.

Ber om mer penger

Kristin Holm Jensen i KS viser også til Forleggerforeningens egne tall, som forteller at salget av digitale læremidler har økt med 30 prosent.

– Det er en naturlig utvikling, sier hun.

Austlid er fornøyd med denne utviklingen, men påpeker at det ikke må være et «enten-eller» i valget mellom papirbøker og digitale læremidler.

– Det er først og fremst pedagogene som skal få bestemme hvilke formater de ønsker å bruke. Dessuten er det viktig at vi fyller nettbrett og andre digitale verktøy i norske klasserom med et innhold ment for læring, sier Austlid.

Hun mener regjeringen og Stortinget også burde har gjort mer for å bedre situasjonen.

– I statsbudsjettet burde de bevilget mer til læremidler for å hjelpe skoleeierne. Det gjorde de ved forrige skolereform.