Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Forskerallianse vil ha ny strategi for å sikre land i sør tilgang til vaksiner:

Må styrke forskermiljøene

FORSKING: En europeisk og afrikansk universitetsallianse ønsker mer satsing på forskning i sør. Her analyserer en forsker i Mali en koronavirustest på et forskningssenter i Bakamo. FOTO: MICHELE CATTANI, AFP/NTB

ULIKHET: 36 universiteter i Afrika og Europa krever et løft for forskningskompetanse i sør. Slik blir fattige land mindre avhengige av rike under pandemier.

Som Klassekampen skreiv lørdag, øker bekymringen for om land i sør skal få tilgang til nok vaksiner mot covid-19.

Alliansen People’s Vaccine Alliance meldte nylig at i nesten 70 lavinntektsland ligger det an til at bare én av ti innbyggere kan bli vaksinert i 2021.

Sør-Afrika og India har tatt opp kampen i rådet i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som tar seg av handelsavtalen Trips for å få et midlertidig unntak fra patentregler. Slik håper de at fattige land skal kunne produsere koronavaksiner sjøl. De har fått støtte fra over 100 land, men motbør fra land i det globale nord, også Norge. SV tar saken opp i Stortinget i morgen, og WTOs generalråd skal behandle den igjen 17. desember.

Flere av selskapene som produserer vaksiner, har lovet å selge til kostpris til lav- og mellominntektsland, men det uklart hvor lenge prisen vil bli holdt lav.

I går meldte NTB at Kina har utviklet fire ulike typer koronavaksiner som er i siste testfaser, og som de nå tilbyr fattige land.

Må forske selv

Et av argumentene som har vært brukt mot å gi land i sør fritak fra patentregler for selv å kunne produsere vaksiner, er at landene mangler kompetanse.

– Foreløpig er det ikke patent som er barrieren, men å skaffe nok produksjonslokaler som er gode nok på hygiene og biosikkerhet og tilfredsstiller WHO sine kvalitetskrav, sa regjeringens helseambassadør John-Arne Røttingen lørdag i Klassekampen

Nå tar tunge forskermiljøer til orde for at dette argumentet tydeliggjør behovet for å styrke kompetansen i sør.

– Vi må for alvor innse at vi må bidra til at det utvikles sterke forskningsinstitusjoner i lavinntektsland som driver forskning i kunnskapsfronten og er rustet til å absorbere og ta i bruk ny teknologi, sier rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo (UiO).

– Gjør vi ikke det, vil Røttingens argument bli brukt eller kunne bli brukt gjentatte ganger i årene som kommer. Det er ikke første gang man har problematisert evnen disse landene har til å produsere selv, men det handler også om kapasitet på forskning og innovasjon. Når Røttingen sier at vaksiner er komplisert å lage, så er jo det også et argument for at det må bygges mer kompetanse i sør, sier Stølen

– Leger uten grenser sier at det finnes produksjonskapasitet også i sør?

– Det er sant, men det varierer mellom de ulike landene. Ser du på Afrika, så finnes det nok kompetanse i Sør-Afrika, men i mange andre land står det mye dårligere til.

36 universiteter bak utspill

I en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet The Lancet sist uke tar Stølen sammen med fire andre til orde for en slik kraftig styrking av kompetansen innen forskning ved universiteter i sør, med særlig vekt på Afrika. De peker på at koronapandemien synliggjør behovet for en slik satsing.

Underskrivere er foruten Stølen professor Ernest Aryeetey, University of Ghana, som også er generalsekretær i den afrikanske universitetsalliansen Arua. Dessuten professor Eivind Engebretsen, UiO, professor/viserektor Åse Gornitzka, UiO, og Peter Maassen, professor ved UiO og professor II ved Stellenbosch University i Sør-Afrika.

– En allianse av 36 afrikanske og europeiske forskningsuniversiteter har lansert et initiativ for å fremme prioriteringen av forskning og innovasjon, sier Peter Maassen til Klassekampen.

De afrikanske universitetene er organisert i Arua, de europeiske i alliansen The Guild. Maassen har ledet en arbeidsgruppe i The Guild, og har jobbet opp mot EU-kommisjonen og samarbeidet med afrikanske miljøer.

– Afrikaunionen og EU forhandler nå om en ny sjuårsavtale. Begge ønsker å satse mer på forskning. Jeg opplever at det er bevegelse på dette, sier han, og påpeker mens forskning tidligere nesten ble sett som en luksus i Afrika, er det blitt stadig tydeligere at det også er stort behov for grunnforskning også i land i sør.

– Koronapandemien har gjort dette til et globalt tema, men vi så at under ebolaepidemien var det svært lite interesse for å styrke forskningskapasiteten i Afrika slik at de selv kunne bidra i forskningen på ebolavaksine. Nå blir det enda klarere at det ikke bare er snakk om en vaksineulikhet, men også en vitenskapelig ulikhet i verden.

Har satset på grunnskole

Stølen trekker fram at mye av kapasitetsbyggingen i lavinntektsland tradisjonelt har handlet om å styrke utdanningen på lavere nivåer, grunn- og videreutdanning for aldersgruppa sju til 15 år.

– Det har vært riktig i mange år. Man må jo ha et grunnlag for å kunne ta videre utdanning. Det har også blitt gjort mye bra gjennom stipendordninger for enkeltforskere, men det har ofte vært mer individorientert i stedet for å bygge institusjoner, sier han, og peker på at uten sterke forskermiljøer i hjemlandene har folk fra land i sør som har tatt doktorgrad i nord, manglet karrieremuligheter hjemme og valgt å bli i nord.

– Slik har vi bidratt til hjerneflukt. For Afrika er det viktig å bygge universiteter som selv utvikler forskningsprogrammer, satser på inter-afrikansk samarbeid og forsker på utfordringer på det afrikanske kontinentet.

Han understreker at sterke forskermiljøer i sør er viktig når framtidige pandemier skal motvirkes, men også for andre samfunnsutfordringer: kampen mot sult, tilpasning til klimaendringer og i arbeidet for å sikre stabil fornybar energitilgang .

– Vi må tenke både kort og langt, løse her-og-nå-problemet, men også legge grunnlaget for at mer likeverd på litt lengre sikt, sier Stølen.

Norad: Viktig tematikk

Klassekampen spør Norads direktør Bård Vegar Solhjell om han er enig i at det trengs økt satsing for å bygge forskermiljøer i sør.

«Ja, absolutt», svarer Solhjell i en e-post, og viser til at det fortsatt er få forskere per innbygger i land i sør, og at forskere fra sør står for en liten del av all forskning som produseres i verden.

Solhjell påpeker også at de for det meste sterke økonomiene i Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) står for over 70 prosent av verdens vitenskapelige publikasjoner, mens Afrika sør for Sahara utgjør kun 1,4 prosent.

«Sammen med investeringer i høyere utdanning må det også satses på forskere i sør. Og for å få mer forskning er det viktig å styrke karrieremuligheter innen forskning/akademia i sør, slik at de beste hodene blir. Gode forskere er også en forutsetning for god kvalitet i høyere utdanning. Det siste er Norges hovedmål i satsingen på dette feltet», skriver Solhjell videre.

Norad-direktøren lover at Norad vil se nærmere på måter å støtte opp om initiativet til Arua/The Guild-alliansen, «og finne måter å kunne koordinerer vår innsats med innsatsen som foreslås av The Guild og Arua».

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production