Norges grønne gull

Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Jeg har argumentert mot bompenger for finansiering av riks- og fylkesveger av fordelingsmessige grunner og fordi bompenger gir mer veiutbygging.

Harald Minken ved Transportøkonomisk Institutt spør (10. desember) om jeg også er imot bompenger i de store byene. Svaret er nei hvis effekten er trafikkregulering og mindre biler. Men jeg er sterk motstander av fortsatt gratiskjøring for elbilen. Dette virker mot hensikten og gir økt trafikk.

Minken spør meg også hvordan klimamålene kan nås uten elbilfordelene. De norske klimamålene, slik jeg nå forstår regjeringen, er at Norge skal kutte 50–55 prosent av klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor (transport, jordbruk med mer) innen 2030.

Analysen i Nasjonalbudsjettet som ble lagt fram tidligere i høst er mer realistisk. Dette er regjeringens plan for økonomien i 2021, men hvor det også vises en beregning som gir en reduksjon av utslippet i ikke-kvotepliktig sektor på 22 prosent fra 2019 til 2030. Altså godt under det halve av målsettingen. En av forutsetningen her er at elbilsubsidiene fortsetter som før, noe som kanskje kan gi en årlig reduksjon i CO2-utslippene fra privatbilene på mellom 1,5 og 2 millioner tonn.

Det korte svaret til Minken er derfor at selv med fortsatt titalls milliarder til elbileierne og en formidabel økning av privatbilismen vil ikke regjeringen nå klimamålet.

Vi merker allerede klimaendringene. De gir mye tørr og død skog. Likevel er Norge midt i granas optimale leveområde, særlig i Midt-Norge. Vi må utnytte naturgitte fortrinn, ved å bygge opp en industri som kan produsere fossilfrie bygg, erstatte plast og utnytte bærekraftig tømmer.

Kanadisk skog er spist opp av «the mountain pine beetle». 750 millioner kubikkmeter skog er drept det siste tiåret. Det er 75 ganger så mye som Norge avvirker hvert år. Kanadiske sagbruk mangler tømmer og flere har måttet legge ned.

Nå spises også Sentral-Europas skoger bit for bit – av barkbiller. Ekspert i sørtyske «Forst und Holz», Jürgen Bauer, fortalte til WoodWorks! webinar i forrige uke hvordan europeiske skogeiere hogger det de kan for å berge verdier før tømmeret blir ødelagt. Dette har ført til at skogene tømmes for gran og ungskogen som står igjen vil trenge mange tiår før den er hogstmoden. Grana trives ikke lenger like godt i Mellom-Europa. Europas skogdød, skogbrannene i USA og Australia og flom i Bangladesh – det er synlige resultat av klimaendringene. I tillegg hogges det rekordmye i Amazonas.

Summen er at skog og tømmer blir en stadig knappere ressurs globalt og spesielt i vårt nærmarked, Europa. Norsk gran er derfor i ferd med å bli en svært etterspurt råvare.

«Vi tror etterspørselen globalt vil eksplodere.»

Derfor må vi skjøtte skogen vår godt og sikre fremtidig attraktivt råstoff til industrien. Det vil kreve innsiktsfull skogpleie. Samtidig må norsk treindustri sørge for å posisjonere seg så den blir konkurransedyktig. Vi tror etterspørselen globalt vil eksplodere på vei ut av pandemien. Vår nasjonale og regionale industri har fortrinn de bør utnytte. Høy kompetanse, rimelig og ren energi, samt at den ligger nært våre skogressurser.

Skog- og treklyngen WoodWorks! jobber med å styrke næringen. En næring med bærekraftige løsninger som erstatter fossile, som lagrer CO2 i materialene, og som gir lønnsomme, grønne industriarbeidsplasser i fremtiden.

Der samarbeid som skaper konkurransefortrinn, på tvers av sektorer og med sterke forbindelser til forskningen, blir stadig viktigere.

Bare slik kan vi beholde en sterk verdikjede for tømmer i vår region – og i hele landet.

10. desember skriver Terje Einarsen om Amnesty Norge og Roma-vedtektene. Einarsen fremstiller det som om Amnesty Norge har en annen posisjon enn den internasjonale Amnesty-bevegelsen.

Amnesty International har ingen posisjon når det gjelder aggresjonsforbrytelser. Dette følger av at vi ikke har noen posisjon på bruken av makt i internasjonale relasjoner. Vi oppfordrer alle parter i væpnede konflikter til å respektere internasjonale menneskerettigheter og humanitær rett. Vårt hovedanliggende er at sivile og andre ikke-stridende må beskyttes.

I dette er Amnesty Norges høringsinnspill helt på linje med Amnesty Internationals policy, i motsetning til hva Einarsson hevder.

Vi er helt enige i at Norge bør sende tydelige signaler om støtte til Den internasjonale straffedomstolen (ICC), i tråd med regjeringens Granavolden-plattform.

Domstolen sliter både fordi stormakter ikke vil akseptere at den på visse vilkår kan kjøre saker mot deres borgere og på grunn av uheldige forhold internt i domstolen. I så måte er valg av ny hovedanklager og ny president for statspartsforsamlingen om noen dager helt avgjørende. Uten høykompetente personer med sterk integritet i disse posisjonene er det fare for at domstolen mister sin betydning.

I høringsuttalelsen poengterer vi betydningen av en grundig prosess i forbindelse med norsk ratifikasjon av det såkalte Kampala-tillegget. Når tre av fem medlemmer i Sikkerhetsrådet har som politikk å undergrave domstolen (Kina, Russland og USA), er det litt for enkelt å si at statspartene har løst de juridiske sidene ved hvordan Sikkerhetsrådet og domstolen skal forholde seg til hverandre. Det samme gjelder de andre spørsmålene vi mener en Stortingshøring bør se på.

Hovedsynspunktet vårt er at norsk ratifikasjon av Kampala-tillegget bør være basert på en grundig og åpen prosess. Da er signalet vi sender om støtte til ICC og folkeretten mer verdt.

Dette er et klart standpunkt og i tråd med Stortingets egen praksis om nøye å utrede konsekvenser av å ratifisere internasjonale traktater. Det vil også gjøre det vanskeligere for regjeringen å unnlate ratifikasjon på et feilaktig grunnlag.

La oss få argumentene på bordet.

Urealistisk

Klar støtte til ICC