Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Anmeldelse

Rommet fanger

Den nye normalen: V.S. Tideman evner å skildre skremmende passivitet.

UBEHAGELIG: V.S. Tideman skriver om å stirre i veggen. FOTO: IRIS SCHOBER
Roman

V.S. Tideman

Jeg, rommet

Roman

Forlaget Oktober 2020, 180 sider

Verden over drømmes det antagelig i disse dager om større plass: luftige, lyse rom. Stuer innenfor stuer. Men å krølle seg sammen på ti kvadrat kan i en vanskelig tid også være en eksistensiell redning: «Jeg vil ingenting, bare være her, i rommet», står det sted tidlig i romanen «Jeg, rommet» av V.S. Tideman. Den navnløse jeg-personen, en mann på 38, har i ni år lukket seg inne på gutterommet, etter å ha avbrutt kunsthistorie-studiene. For, som han sier, nå vil han gjøre noe han virkelig vil. Lærer-moren fasiliterer tilbaketrekningen, og her evner Tideman på utmerket måte å skildre den skremmende passiviteten og gradvise normaliseringen man ofte ser hos dem som befinner seg for nær dypt urovekkende livsførsel.

Les hele Klassekampen på nett

Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.

Bli abonnent

Allerede abonnent?