I et innlegg i Klassekampen 26. november under overskriften «skattlegging av prostitusjon – en selvmotsigende politikk», går advokatfullmektig i advokatfirmaet Sulland Katrine Holter i rette med Finansdepartementets uttalelse om skatteplikt på prostitusjon.
Holter mener at det forhold at staten skal tjene penger på inntekter som stammer fra kjøp av menneskers kropp, harmonerer dårlig med uttalelsen til justiskomiteen om at vi som samfunn må ta avstand fra at menneskers kropp skal kunne kjøpes. Dette er ifølge Holter en selvmotsigende politikk og at dette til syvende og sist handler om skatteetatens integritet.
Det er nå slik at rettshåndhevingen ikke kan styres etter idealistiske postulater. Det blir litt underlig når Holter etterlyser skatteetatens integritet, og litt uklart hva hun legger i dette. Karaktertrekket integritet kan ha forskjellig innhold, men det burde være uomtvistet at skatteetaten plikter å fortolke reglene i henhold til normal rettskildelære. Her vil lovens ordlyd, forarbeider og rettspraksis ha en sentral rolle, og politiske ytringer som manifesterer seg i forarbeidene til andre lover vil spille en sekundær rolle. Noe annet hadde vært problematisk.
De fleste kontrollsaker i nyere tid som er kommet på bordet har sin bakgrunn i et samarbeid med politiet og skatteetaten og arbeidet med trafficking-saker blant annet i det såkalte Stopp-prosjektet. Hensikten her var nettopp å bekjempe trafficking og utnytting av prostituerte ved å skattlegge slike inntekter for å hindre at halliker og bakmenn tilegnet seg disse inntektene.
En annen type saker er hvor svarte inntekter hevdes å stamme fra prostitusjon. Å legge opp til en rettsanvendelse hvor skatteetaten må bruke ressurser på bevisføring knyttet til hvor inntektene stammer fra i en registrert næringsvirksomhet synes som en uheldig bruk av knappe ressurser.
Skatte- og momsfritak for prostitusjonsvirksomhet ville bare gjøre det mer gunstig økonomisk og mindre risikabelt for kriminelle å organisere sexhandel og trafficking og utnytte prostituerte i Norge. At sex-markedet gjøres mer økonomisk gunstig på denne måten vil gjøre det mer attraktivt og tiltrekke seg flere kriminelle, noe som avgjort ikke vil gjøre de prostituertes situasjon noe bedre.
«Man fratar prostituerte retten til å opptjene sosiale rettigheter.»
En annen side av dette er at man fratar prostituerte retten til å opptjene sosiale rettigheter. Holter fremstiller det slik at det å betale skatt kun er et onde, men det har faktisk også en annen side. Det er prostituerte som ønsker å oppgi inntekten til beskatning for å oppnå sosiale rettigheter og for noen gjelder det selvrespekten. Å frata noen disse rettighetene kan fremstå som unødig brutalt.
Noen ganger synes moraldebatten å bygge på en logikk om at inntekter fra kriminalitet skal ha et generelt vern mot beskatning.
Dersom myndighetene skal frita denne type inntekter fra skatte- og avgiftsplikt, vil det kunne føre til at kriminelle vil hevde at inntekter er opptjent ved prostitusjon, og således ikke kan beskattes. Dette kan da blir et verktøy for å hvitvaske svarte penger og penger fra omsetning av narkotika. I saker om såkalt «trafficking» (menneskehandel) hvor det er vanskelig å bevise de straffbare handlingene til bakmennene/hallikene, ville de kunne påberope seg at pengene og inntektene tilhører jentene og er opptjent ved «skattefri» prostitusjon.
I andre land somfor eksempel Storbritannia, Sverige, Danmark, Tyskland og Sveits er det klart at prostitusjonsinntekter både er skattepliktige og mva-pliktige. Hvis man da velger en praksis for skattlegging av prostitusjon som avviker fra våre nærmere naboland, så vil Norge kunne bli en «frihavn» for visse typer kriminalitet.
Skattefritak for prostitusjon vil være et lettvint politisk korrekt statement og i realiteten innebære en bjørnetjeneste for de det gjelder. Det vil ikke løse noe for denne gruppen, men tvert imot legge til rette for grovere kriminalitet og nye utfordringer for politi og forvaltning. Det er viktig å se helheten, og dermed regelverket i et større perspektiv.
Skatteforvaltningen bør gis kredit for at den viser integritet og baserer sin praksis ut ifra en tolkning av loven basert på alminnelig rettskildelære.