Kven definerer kunsten med stor K, og kven blir utdefinerte av den rådande orden? Spørsmåla som har splitta Kunsthøgskolen i Oslo, har motivert kunstmagasinet ArtReview til å bruka si årlege kåring av dei 100 mektigaste i kunstverda til noko som liknar ein miks av manifest og realpolitikk. På dei øvste plassane finn ein den politiske rørsla Black Lives Matter, kunstnarkollektivet ruangrupa, som er med fordi dei er ansvarlege for neste Documenta, så følgjer akademikarane Felwine Sarr og Bénédicte Savoy, som vil dekolonisera vestlege museumssamlingar, før metoo, som ikkje kom på «pallen». Første kunstnar, på sjette plass, er fjorårets Venezia-biennalevinnar Arthur Jafa. Mest oppsiktsvekkjande/nedslåande er kanskje at lista berre nemner 20 andre einskildkunstnarar. Derimot aular det av filosofar, sosiologar og historikarar – og eit knippe milliardærsamlarar. Verdskjente, aktive (kunst-)politiske intervensjonistar som Banksy og Ai Weiwei må sjå seg «slått» av tilårskomne teoretikarar som Judith Butler og Bruno Latour.
