Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Gustaviansk: I Niklas Natt och Dags versjon er avslutningen på opplysningstida i Sverige svært, svært mørk.

BAROKK BESTIALITET

DYSTERT: På Niklas Natt och Dags 1790-tall er de utsatte og sårbare objekter for de mektiges forgodtbefinnender – tross opplysningstidas kultur og humanistiske ideer. Her gjester kong Gustav III Kunstakademiet. ILLUSTRASJON: ELIAS MARTIN / WIKIMEDIA

Det er urolige tider. Det politiske liv er det reneste galimatias, og framtida ser heller ikke særlig lystig ut. Enkelte av oss tenker mange ganger om dagen at alt var bedre før – men det er selvsagt fordi vi ikke ser lenger tilbake enn til rett før Internett kom og la offentligheten i ruiner. For det er klart: Hvis vi går lenger tilbake enn Gerhardsen-epoken – eller i dette essayets sammenheng: Tage Erlander – var alt vi sliter med i dag, enda verre i gamle dager: klasseskiller og undertrykkelse, fordommer og uforstand, pest og plage. Samfunnslivet i tidligere tider har heller aldri vært et rasjonalitetens univers. I svenske Niklas Natt och Dags historiske krimromaner «1793» og «1794» er fortida spesielt ille. Ja, rent innholdsmessig er bøkene faktisk noe av det verste jeg har lest, samtidig som det er noe uhyre fascinerende ved det kriminallitterære universet de beskriver, og ikke minst ved det historiske bakteppet for handlingen.