Ane Brun har tatt seg tid med musikken sin, for slik å bli trygg på hva denne musikken er. På høstens to album handler det om dansbare, kalde beats, som samtidig er varmt omfavnende.

Da Ane Brun sist slapp studioalbum, i 2015, måtte Musikkmagasinets utsendte ta turen til Sverige for å gjøre albumintervju. Men nå som hun fullfører denne høstens doble plateslipp, er det med de symboltunge kulturbyggene Munchmuseet, Operaen og Deichman i synsfeltet at vi sitterpå en benk ved Langkaia og venter på henne. Det er pandemien som har sendt den til vanlig Stockholms-bosatte Brun i selvvalgt eksil i gamlelandet. I mars var hun i Oslo for å feire en bursdag, og ble da like godt værende. Derfor denne intervjumuligheten i Oslo, og det er også derfor vi må vente litt. I dels ukjente bygater har GPS’en sendt henne til et parkeringshus som ikke finnes.