Marka gror igjen

Det åpne landskapet har forandret seg mest siden 2015:

GROR IGJEN: I sommer var biolog Kristin Sommerseth Johansen på feltarbeid i Alta for å kartlegge den norske naturen for Miljødirektoratets naturindeks. FOTO: OLE MAGNUS RAPP Ole Magnus Rapp

Mens beitedyr tidligere forsynte seg av utmarksbeitene og holdt landskapet åpent, satses det nå på intensivt landbruk uten særlig behov for å bruke utmarka. Dette bekymrer både forskere og myndighetene, siden viktig natur forsvinner. Der det tidligere var åpne sletter med en rik flora og insekter, er det nå et ugjennomtrengelig buskas.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Oslofolk stoler på koronainfo

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn

Språket

Nyemåten

Dei svake har jafsa i seg dei sterke, så det snart ikkje er nokre sterke att.

Sylfest Lomheim, professor i norsk og omsetjing ved Universitetet i Agder

EI GO: «Ku» på gamalindisk.

Verba telja og tala førre veke (i samband med presidentvalet) var eit såkalla førespel (vorspiel, preludium); i dag kjem verb-historia. Me har to typar verb – svake og sterke. Det same har våre nordiske naboar og våre andre språk-slektningar (tysk, nederlandsk, engelsk). To slutningar kan trekkjast:

Sylfest Lomheim skriv om språk i Klassekampen kvar onsdag.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Allerede abonnent? Logg inn