Jeg takker Terje Tvedt for innlegget i Klassekampen i går, og for at han nå går over til fagdebatt med innestemme, selv om jeg overraskes over hans egenmelding om å være den første som systematisk driver sammenliknende studier og som har funnet en ny vei ut av eurosentrismen. I de siste 20 åra har det vært en strøm av bøker og artikler på dette feltet, ofte med større grundighet, mer allsidige tilnærminger og rikere kildetilfang. I all (u)beskjeden nevner jeg at tusener av studenter har hatt nytte – noen kanskje også glede – av boka «Globalhistorie 1750–1900. En sammenvevd og delt verden» (2010), der jeg har egne kapitler om industriell revolusjon, Kina og India, og hvor jeg også har oppdaget Japan og andre deler av verden.