Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Produksjonen av papiret utgjør størstedelen av klimaavtrykket til en bok:

500 lastebiler i året

BOKTRANSPORT TIL NORGE: Grafikken viser et overslag over hvor mange lastebiler med bøker som ble fraktet fra de respektive europeiske landene til Norge i 2019. I utregningen har vi tatt utgangspunkt i en lastekapasitet på 25 tonn bøker per bil. Siden vi har regnet med fullastede biler, kan det reelle antallet kjøreturer være langt høyere. KILDE: SSB

I fjor kom det rundt 500 fullastede lastebiler med bøker fra europeiske land til Norge. Men det er ikke gitt at det ville vært mer klimavennlig å trykke dem i Norge.

Hvert år ruller det hundrevis av lastebiler med bøker over norskegrensa. Flest av dem kommer fra Latvia og Litauen, men bilene kommer fra alle hjørner av Europa. I tillegg kommer et lass med bøker fra Asia med båt.

Hvilken belastning utgjør dette for klima og miljø? Og hadde det vært best om alle bøkene var trykket i Norge?

Hvis man bare ser på selve trykkingen, er svaret ja, mener Thomas Horne, forfatter av den nylig Bragepris-nominerte boka «Den store klimaguiden».

Dette begrunner han med at norsk og nordisk strøm er reinere enn den europeiske.

– Den nordiske elmiksen (blandingen av energikilder i kraftsystemet, journ.anm.) er nesten fire ganger reinere enn den europeiske. Så å velge et trykkeri i Norge vil gjøre at klimaavtrykket av selve trykkingen blir betraktelig lavere, sier Horne.

For sin egen bok, som er trykket i Haugesund, har han regnet ut at klimaavtrykket tilsvarer en tredel av hva det ville gjort ved et gjennomsnittlig europeisk trykkeri.

Papir av sukker og mais

Men regnestykket er ikke så enkelt. Det er som regel produksjonen av papiret som utgjør størstedelen av klimaavtrykket til en bok, påpeker Horne.

Ett element er hvilket materiale man bruker, et annet er hvilken energi som brukes for å prosessere papiret.

Thomas Hornes bok er trykket på papir som er laget av landbruksavfall fra blant annet sukkerroer og mais. Dette er produsert i Nederland, med råvarer fra India.

– Det ligger en karbonfangst i å utnytte dette avfallet, som vanligvis brennes. Jeg håper det blir mer vanlig å bruke framover, sier han.

Å hogge ned trær for å produsere bøker kan ha store miljøkonsekvenser, avhengig av hvor bærekraftig skogbruket drives.

Men uansett hvilket materiale man bruker, er det selve papirproduksjonen som forårsaker størst klimagassutslipp, ifølge Horne.

– Papir fra land som i stor grad baserer seg på fossil energi, vil ha et stort klimaavtrykk sammenliknet med papir fra Norge og Sverige, sier han.

DNT velger norsk

Dette poenget kommer også fram i en analyse som konsulentselskapet Endrava har gjort for Den Norske Turistforening (DNT).

I fjor undersøkte Endrava hvordan produksjonen av DNT-magasinet Fjell og Vidde kunne gjøres mer klima- og miljøvennlig. Magasinet ble da trykket i Polen på nytt papir fra Finland.

Denne løsningen ble vurdert opp mot to andre alternativer, og Endrava fant at DNT kunne redusere utslippene sine med 58 prosent ved å trykke på Ålgård Offset i Norge med nytt papir fra Sverige.

Blant annet fant Endrava at CO2-utslippet fra papirproduksjonen i Finland og Tyskland var langt høyere enn i Sverige.

Daglig leder Eric Rambech i Endrava understreker at de bare har sett på noen få utvalgte leverandører.

– Det er skummelt å trekke en generell konklusjon om at trykking i utlandet er mindre klimavennlig enn i Norge, sier Rambech.

Thomas Horne

Transport er ikke versting

Trykkeriet Artko i Polen oppgir for øvrig til Endrava at de kun benytter vindkraft, og at de dermed ikke har noe CO2-utslipp.

Forfatter Thomas Horne stusser ved denne måten å framstille egen strømbruk på.

– Hvis trykkeriet har sitt eget vindkraftverk, må de få rett. Og til dels hvis de kjøper sertifisert fornybar strøm, siden de da er med på å dreie polsk strømproduksjon over i grønn retning. Men jeg synes det blir feil å se så lokalt på strømmen. Man må bruke den europeiske elmiksen som grunnlag i og med at Polen er med i strømsystemet til EU, på samme måte som man bruker nordisk elmiks for et trykkeri som ligger i Norge, sier han.

Knut-Erik Helle

Ifølge Endrava var det en del å hente på transportsida ved å velge trykkeriet i Norge og papir fra Sverige. Men de fleste kildene Klassekampen har vært i kontakt med, er enige om at transport utgjør en svært liten del av klimaavtrykket til en bok.

– Hvis man sammenlikner transportetapper innad i Norge med transport fra Litauen, er vi nede på knappenåler. Den store elefanten i rommet er produksjonen, sier Knut-Erik Helle, kommunikasjonsrådgiver i Framtiden i våre hender.

Han mener at de største problemene er miljøskadelig skoghogst, og klimagassutslipp fra papirfabrikker og trykkerier. Derfor er hans råd til forbrukeren:

– Lån bøker på biblioteket, kjøp brukt eller bruk en e-bok. E-bøker har også sitt klimafotavtrykk, men mye tilsier at de kommer bedre ut enn bøker, sier han.

302 lastebiler fra Baltikum

Fra de baltiske landene kom det i fjor 302 fullastede lastebiler med norske bøker, hvis man tar utgangspunkt i en last på 25 tonn. Skulle man ha regnet på klimaavtrykket fra denne transporten sammenliknet med transport fra norske trykkerier, er det ikke sikkert de norske ville kommet best ut.

I Norge er det bare ett bokbinderi for bøker med stiv perm, noe som innebærer at man må frakte de trykte bøkene fra et trykkeri til bokbinderiet. Trykking og binding skjer som regel under samme tak i Baltikum.

Transportetappene kan også være lengre innad i Norge enn fra Riga til Oslo, påpeker Trond Erik Isaksen, eier av Livonia Print i Latvia. Han sier at papiret som brukes i bøkene, ikke kommer fra Norge – uansett hvor man trykker dem.

– Hvis papiret ble produsert på trykkeriet, ville jeg vært enig i at det ville vært mest klimavennlig å trykke i Norge, sier han.

Thomas Hornes oppskrift for en mest mulig klima- og miljøvennlig bok ville vært som følger: papir fra Norge basert på landbruksavfall eller bærekraftig skogbruk, trykking i Norge, glem stive permer og bruk transport basert på fornybart drivstoff.

– Men det viktigste er at boka har et latterlig lite klimaavtrykk, relativt sett. Hvis du tar toget fra Oslo til Bergen, kjøper boka mi og leser den på veien tilbake, vil den bare utgjøre cirka 6 prosent av utslippene fra turen. Og du får mer enn 150 bøker for å ta den samme turen med fly.

Git: master, Env: production, Sanity: production