Vi er en del personer – engasjerte nordmenn med bopel i Frankrike – som i sosiale medier har reagert på Knut Løvås’ illustrasjon av Olav Elgvins spalte om «livssynspolitikk» sist lørdag. Jeg gjør meg til talsmenn for disse.

Korset bak mannen (en lærer?) til venstre i tegningen har ingenting med fransk virkelighet å gjøre og lar norske lesere tro at det franske establishment (skolen?) driver «korstog» mot islam. Ingenting er mer misvisende. Den franske stat og det statlige skoleverket har vært løsrevet fra kristendommen i over hundre år, og det synes jeg faktisk avisen burde vite i stedet for å gi gjenklang til rabiate og farlige fordommer som går som en farsott i deler av den arabiske verden for tiden.

Det er også mange av oss som føler oss provosert over at en artikkel som omtaler frykt for «holocaust» blant muslimer i Frankrike, publiseres nesten på dagen for femårsmarkeringen av attentatene i Paris. For i dette tilfellet var bødlene islamister. Når det gjelder religiøs-etnisk motivert vold i Frankrike, minner jeg også om at det er vold mot jøder – ikke for 70 år siden, men nå! – som er det største problemet. Serien av islamistisk inspirerte terrorhandlinger Frankrike har opplevd siden 2015, har dessverre ikke vært uten følger for hvordan franskmenn flest (hvorav det store flertallet er lite interessert i religion) ser på islam og muslimer. Temaet utnyttes som overalt ellers maksimalt av ekstremhøyre. At mange muslimer opplever dette negativt, har jeg full forståelse for. Det har for øvrig også skoleverket – den drepte historielæreren Samuel Paty var et sterkt eksempel på dette gjennom sitt arbeid med å fremme toleranse og kulturelt/religiøst mangfold, forstå gjensidige historiske påvirkninger og så videre.

Jeg er for øvrig enig med Elgvin i at resultatene av fransk sekularisme ikke alltid er overbevisende og at en mykere tilnærming kanskje kan være et bedre valg. Men for all del: Unngå å illustrere fransk sekularisme med et kors!