Jeg har tidligere kritisert Jonas Jakobsens vrangvillige lesning av Chantal Mouffe (Klassekampen 6. september). I sitt svar (21. oktober) innrømmer han vrangvillighet på to punkter, men hevder at vi fortsatt er uenig på ett punkt. Jakobsen mener fortsatt at Mouffes strategi for en venstrepopulisme som retorisk tegner opp en konfliktlinje mellom «folket» og «oligarkiet» innebærer en «antidemokratisk risiko» og at den «simplifiserer og forvrenger en kompleks sosial virkelighet».