Hvordan kom vi hit, at det som ville vært selvfølgeligheter i ethvert anstendig samfunn nå kan vekke anstøt overalt?

Videre, igjen

Med andre ordJesús Alcalá, jurist og forfatter4. november 2020

MØRKETID: Det blir hverdag igjen, etter all den sanseløse volden, minnestundene og blomsterhavet. Og når vi skal begynne igjen, må det være i lojalitet til det ukrenkelige individ, skriver Jesús Alcalá. FOTO: ZAKARIA ABDELKAFI, AFP/NTB ZAKARIA ABDELKAFI

Blodflekkene syns ikke lenger. Livet går videre – i Charlie Hebdo-kontorene og i Bataclan i Paris, på Promenade des Anglais i Nice. På Champs-Élysées i Paris brummer biler og busser. Folk fortsetter å reise fra jernbanestasjonen i Marseille. I kirken Saint-Étienne-du-Rouvray i Normandie er det fortsatt messe, ved Collège Bois-d’Aulne i Conflans-Sainte-Honorine fortsetter lærerne å undervise, i Basilique Notre-Dame de Nice fortsetter klokkene å ringe til bønn.

Hvilke forpliktelser pålegger vi oss ved å legitimere politikk med hensynet til framtidige generasjoner?

Det vanskelige hensynet

KronikkMarianne Takle, Forsker, NOVA, Oslomet.4. november 2020

Siden begynnelsen av 1970-tallet har «hensynet til framtidige generasjoner»blitt trukket inn som begrunnelse for juss og politikk. Bekymringen er at dagens generasjon overfører uopprettelige miljøødeleggelser eller stor økonomisk gjeld til kommende generasjoner.

Teksten bygger på en artikkel som vil bli publisert i Mediehistorisk tidsskrift nr. 2 (2020)

Feil leir, Skurdal

DebattLabourDaniel Needlestone og Leif Knutsen4. november 2020

På lederplass i Klassekampen 30. oktober skriver Mari Skurdal om det britiske arbeiderpartiets oppgjør med Jeremy Corbyn etter beskyldninger om trakassering og diskriminering, nå etter at han først gikk av som leder etter et katastrofalt dårlig valg i 2019.