Fatou Åsbakk
Været og uvirksomheten
Roman
Kolon forlag 2020, 143 sider
Det er med en viss respekt jeg må medgi at jeg, etter endt lesing av «Været og uvirksomheten», Fatou Åsbakks debutbok, føler meg vippet av pinnen. Er dette en bokstavelig fortelling, om en ensom, litt trist manns ensomme, litt triste liv? Er det en allegori? En parodi på «norsk litteratur», i betydningen «selvsentrerte, nevrotiske menn som leser Solstad»? Eller er utgivelsen konseptuell? Jeg vetta faen.