Du kan bla til neste sideBla med piltastene

SV og Ap bekymret for naturødeleggelser etter varslede skattekutt til vannkrafta:

Frykter nye elver i rør

FIKK FOR MYE: Lars Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski fra SV presset regjeringen til å gi vannkraftbransjen bedre investeringsvilkår. Nå mener de regjeringen har gått altfor langt i å gi skatteletter. FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

VANN: Stortinget presset regjeringen til å kutte skatten på oppgradering og utvidelse av vannkraft, og fikk viljen sin. Nå drar SV i nødbremsen.

Samtidig som utbygging av vindkraft i norsk natur har skutt fart de siste årene, har vannkraftnæringen opplevd full stopp. På tross av stort behov for vedlikehold og muligheter for å hente ut masse ny kraft ved oppgradering og utvidelse av anleggene har investeringene tørket inn. Høyt skattenivå gjør det lite lønnsomt.

Før årets statsbudsjett ble vedtatt, la opposisjonen, inkludert SV, press på regjeringen for å gjøre det lønnsomt å ruste opp vannkrafta. Regjeringen kom dem i møte.

I statsbudsjettet har regjeringen lagt opp til at investeringer i vannkraft kan skrives av på skatten samme år som de gjøres. I praksis betyr det en årlig skattelette på 800 millioner til bransjen for å heie fram utbygging og oppgradering.

Fikk mer enn de ba om

Nå mener SV regjeringen har gått altfor langt. Partiet ønsker bedre vilkår for opprustning av vannkrafta, men frykter det nye skatteregimet også vil belønne storstilte utvidelser og nye utbygginger. Lars Haltbrekken, stortingsrepresentant for SV, advarer mot store miljøkonsekvenser hvis forslaget går igjennom.

– Vi frykter at regjeringens forslag om en generell endring i vannkraftbeskatningen vil føre til mange nye vannkraftutbygginger, sier Haltbrekken.

Vassdrags- og energidirektoratet (NVE) la tidlig i oktober fram tall som viser stort rom for å bygge ut ny vannkraft.

  • 5,2 terawattimer (TWh) kan komme fra nye vannkraftverk som allerede har søkt eller fått tillatelse til etablering.
  • 11,5 TWh kan komme fra helt nye kraftprosjekter i vassdrag som ikke er vernet.

Til sammenligning er den totale energibruken i Oslo på 9 TWh i året.

Haltbrekken og Kari Elisabeth Kaski, finanspolitisk talsperson i SV, kommer nå med et forslag til betydelig innstramning i reglene.

De foreslår at skattelettene kun skal gjelde for oppgradering av eksisterende vannkraft og utvidelser uten naturinngrep.

– Vi har spurt Finansdepartementet, og det er fullt mulig å gjøre et slikt skille, sier Kaski.

SV vil også be regjeringen om en kartlegging av hvilke vannkraftverk som kan utvides uten større naturinngrep.

Ap deler bekymring

«Jeg deler denne vurderingen langt på vei, vi må ikke være naive nå og tro at utbygging av vannkraft i stor skala ikke også krever naturinngrep», skriver Espen Barth Eide, energipolitisk talsperson i Ap i en e-post.

Han mener oppgraderinger og utvidelser «inni fjellet» er uproblematisk, men advarer mot store synlige inngrep.

«Her gjelder det å følge nøye med, i lys av et overordnet ønske om å legge mer vekt på naturverdier», skriver Eide, som ikke vil binde seg til å støtte SVs forslag nå.

SVs forslag kan kanskje redde natur, men vil også bety at mengden ny kraft man kan få ut av vannkrafta, blir redusert. NVE anslår at det er mulig å få mellom 6 og 8 TWh ved å oppgradere og utvide eksisterende vannkraft, mens forskere ved NTNU mener potensialet er mellom 11 og 15 TWh. NTNUs anslag innebærer imidlertid naturinngrep. Rein intern oppgradering, som å bytte ut alle turbiner fra før 1970, vil bare gi knappe 2 TWh mer kraft, mener NVE.

Minister er skeptisk

Olje- og energiminister Tina Bru har liten sans for forslaget fra SV.

– Det er bra med en påminnelse om at vannkraft ikke er en «quick fix» som kan gi oss masse kraft uten naturinngrep. Det har jeg vært opptatt av å løfte i debatten om vindkraft. Ut over det er ikke dette et godt forslag. Det blir knotete å tilpasse skattesystemet til en bestemt type investering, sier Bru.

Hun påpeker at alle prosjekter som krever større naturinngrep, uansett er avhengig av å få konsesjon.

Bru har forståelse for ønsket om å verne natur, men understreker at Norge vil ha behov for mer kraft i framtida. Mandag kom Statnett med framskrivninger som viser at Norges kraftbehov vil øke til mellom 180 og 190 TWh mellom 2040 og 2050, som følge av elektrifisering.

I fjor produserte vi 147 TWh.

– Det er et paradoks at partier som sier de er opptatt av å kutte CO2 og ønsker mer grønn industri, sier nei til vannkraft, vindkraft og nye kabler. Skal vi lykkes med det grønne skiftet og få ny industri og nye arbeidsplasser, forventer jeg at man tar spørsmålet om hvor krafta skal komme fra, på alvor, sier Bru.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production