Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Unge nigerianere risikerer livet i et flere uker langt opprør mot politivold og fattigdom i landet:

–En fryktløs generasjon

UNGDOMSOPPRØR: Her ses demonstranter i Nigerias største by Lagos tidligere i oktober, da det brøt ut protester mot politivold. Demonstrasjonene har siden vokst til å bli et sosialt opprør. FOTO: SUNDAY ALAMBA, AP/NTB

SKIFTE: Mange av dem som protesterer mot politiet og politikerne i Nigeria, har vokst opp etter at militærstyret falt i 1999. De er ikke redde for noe, mener legen Chime Onuegbu.

Nigerianske aktivister som i tre uker har fylt gater og torg for å kreve et oppgjør med den utbredte politivolden i landet, blir nå satt på sin hittil største prøve. Tirsdag åpnet soldater ild mot fredelige demonstranter i Nigerias største by Lagos, ifølge Amnesty International, med minst tolv drepte som følge. Også fra andre deler av Nigeria ble det rapportert om skyting mot demonstranter.

De to siste ukene har over 50 mennesker måttet bøte med livet i protestene i landet.

Samtidig som myndighetene trapper opp bruken av dødelig makt, er det innført portforbud en rekke steder. I delstaten Lagos, med 20 millioner innbyggere, innførte guvernør Babajide Sanwo-Olu onsdag 24-timers portforbud og stengte alle skoler.

Voldsbruken og restriksjonene skaper store utfordringer for videre mobilisering.

Rystet over volden

Legen Chime Onuegbu, som leder Union of Nigerian Nationals in Norway, har fulgt de siste hendelsene tett blant annet på Twitter. Han er dypt rystet over det han har sett.

– Soldater skyter sivile demonstranter. Det har ikke bare skjedd i Lagos, det kommer skremmende videoer fra forskjellige delstater i Nigeria, sier Onuegbu til Klassekampen.

Han forteller også om videoer som viser hvordan bøller blir instruert til å drive med ødeleggelser, for å skape inntrykk av at demonstrantene er voldelige oppviglere.

Det er særlig den siste skytingen i Lagos som har utløst de sterkeste reaksjonene. Da gikk soldater blant annet til angrep på demonstranter som hadde samlet seg i Lekki, sørøst i Lagos. Flere øyenvitner har fortalt at overvåkingskameraer og gatelys ble skrudd av i forkant av massakren, som ifølge BBC Africa startet mens aktivister sang Nigerias nasjonalsang. Chime Onuegbu frykter en eskalering av undertrykkelsen fra myndighetene.

– Deres vanligste måte å reagere på, er bruk av ekstrem makt for å slå ned protester. De bruker frykt og gjør det vanskeligere for folk å protestere.

Lovløshetens lange arm

Protestene har i utgangspunktet vært rettet mot brutaliteten til den beryktede politienheten Special Anti-Robbery Squad (Sars), som ble opprettet i 1992 for å bekjempe en ransbølge i Nigeria. Enheten fikk frie tøyler, og har stått bak vilkårlige arrestasjoner, trakassering, utpressing, voldtekt og drap, ifølge nettstedet The Conversation Africa.

I et innlegg i The New York Times beskriver den nigerianske forfatteren Chimamanda Ngozi Adichie Sars som «en pengetjenende terrortropp» som ikke har måttet stå til ansvar for noen. Hun beskriver hvordan unge nigerianere har vært særlig utsatte mål for politifolkas maktmisbruk.

Sars har blitt lagt ned eller reformert en rekke ganger, uten at situasjonen har bedret seg. Derfor har demonstrantene ikke bare utvidet sine krav til å gjelde en mer omfattende endring av politivesenet, men også et oppgjør med generelt vanstyre i Nigeria.

– Det begynte med Sars og politibrutalitet, og har gått videre til å også handle om godt styresett, sier Chime Onuegbu.

Han peker også på at bevegelsen er lederløs.

– Dette er ikke demonstrasjoner som er bygd rundt én folkegruppe eller person, men som har spredd seg i alle folkegruppene og ikke har noe ansikt. Dermed er bevegelsen vanskeligere å slå ned, sier legen.

De unges raseri

Nigeria, som med sine 206 millioner innbyggere er Afrikas mest folkerike stat, har mer enn 250 ulike etniske grupper.

Onuegbu, som i går var med å arrangere en markering i Oslo med African Student Association UiO og Fellesrådet for Afrika, sier sinnet ikke bare rettes mot politiet, men også politikerne.

– Nigeria er et land som skal være det rikeste i Afrika og et av de rikeste i verden. Men mange lever i fattigdom, samtidig som nigerianske politikere tjener mer på én måned enn det jeg tjener som lege i Norge på ett år, sier han.

– Er protestene i ferd med å bli et breiere, sosialt opprør?

– Det er det som skjer nå. Myndighetene tåler ikke kritikk, og bruker politi og militæret som instrumenter for å opprettholde makt.

Det er ikke tilfeldig at det er unge som leder an i protestene, mener Onuegbu. Over 70 prosent av Nigerias befolkning er under 30 år, og de unge utgjør flertallet av Nigerias 21,7 millioner arbeidsløse.

Ikke minst har mange av dem vokst opp etter at det siste militærstyret ble avviklet i landet i 1999. Dette, kombinert med tilgangen på sosiale medier, har bidratt til at protestene har blitt så kraftfulle som de har blitt, tror Onuegbu.

– Dette er en generasjon som ikke er redde for noe. De er en fryktløs generasjon.

Kvinner blir truet

Rahwa Tilahun Yohaness, politisk rådgiver og pressekontakt for African Student Association ved Universitetet i Oslo, har vært i kontakt med kvinneaktivister som deltar i protestene i Nigeria. Hun forteller at de er svært opprørte over den siste utviklingen.

– Kvinnenettverket har samlet seg for å finne ut hva de kan gjøre, som kvinner, for å få en slutt på drapene på fredelige demonstranter, sier Yohaness.

I en uttalelse fra Feminist Coalition sier den nigerianske gruppa at de har blitt utsatt for press og trusler. Koalisjonen har blant annet bistått demonstranter med mat, vann, smitteverntiltak samt juridisk assistanse.

Myndighetene har lagt restriksjoner på kontoene til Feminist Coalition, som har svart med å oppfordre folk til å bruke kryptovaluta.

Selv om unge menn preger pressebildene, har markeringene vært preget av mangfold, påpeker Yohaness. Kvinner har ifølge henne vært svært aktive deltakere. Det samme gjelder seksuelle minoriteter og folk med nedsatt funksjonsevne, sier hun.

De deltar i protestene, vel vitende om risikoen:

– De som skyter, skiller ikke mellom kjønn. De skyter på alle, sier Yohaness.

Git: master, Env: production, Sanity: production