Da Nobelprisen i litteratur ble delt ut til Louise Glück denne måneden, sirkulerte det en video av en tidligere vinner, nemlig Doris Lessing, forfatteren som ble født på denne dag i 1919. Videoen viser den da 88 år gamle Lessing og hennes sønn som kommer ut av en taxi hjemme i London, bærende på handleposer og en diger artisjokk, hvor et journalistteam står klar med nyheten om at Lessing er tildelt verdens gjeveste litteraturpris. «Oh Christ», sier Lessing til kameraet og virker brydd over å ha blitt overrumplet på denne måten. «Vel, jeg har vunnet samtlige priser i Europa, hver eneste en av dem, så jeg er glad for å ha fått full pott, royal flush, OK», er alt hun har å si, temmelig biskt, før hun forsvinner inn i huset.
Trossamfunnsloven er ikke for alle – men hva med Vegansamfunnet?
Vegansk veddemål
Siden det ble kjent at Norsk vegansamfunn har søkt om registrering som livssynssamfunn, har det rast en ørliten mediestorm. I Nettavisen er senterpartipolitiker Jenny Klinge «forbannet» og mener at å gi statsstøtte til veganerne vil være å «pisse på norske bønder», mens Fremskrittspartiets Himanshu Gulati mener det hele minner om en Team Antonsen-sketsj. I Human-etisk forbunds nettavis Fri tanke spør Even Gran hva som er forskjellen mellom veganisme og «en vanlig verdibasert politisk holdning», mens generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys i Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) i et intervju i Vårt Land mener at veganernes livssyn ser ut til å «handle mye om dyr, og ikke så mye mer enn det».
Lars Gule, Anne Kalvig, Gina Lende og Gyrid Gunnes skriver om religion i Klassekampen hver torsdag. Helge Årsheim er gjesteskribent.