Nylig anmeldt

AKTUELT: «Dette føles (...) riktig så aktuelt, med sine spørsmål om hva som er fellesskap, hva som er ære og ansvar. Her er kritikk av markedstenkning og elitestyre (....) – og en påminnelse (...) om at mer enn vi lever livene våre, er det kanskje livene våre som lever oss», skrev Sandra Lillebø om Onkel Vanja på Den Nationale Scene.

Nylig anmeldt

SLÅR EIN I BAKKEN: «Premieren på verdsturneen til Plexus Polaires ‘Moby Dick’ på Nordland Teater var ulikt alt anna eg har sett, og ei oppsetjing som slo meg i bakken. Det var ei framsyning så gjennomført, så vakker og visuell, så djuptgripande og så komplett at eg har vondt for å finne ord», skreiv Amund Grimstad.

Hva slags muligheter gir science fiction satt opp på scenen? «Solaris» gir ikke noe utfyllende svar.

Mennesket og de andre

AnmeldelseJulie Rongved Amundsen19. oktober 2020

BESØKENDE: I «Solaris» graver «den besøkende» Ray (Gard Skagestad) opp romfareren Kris Kelvins (Ane Dahl Torp) tanker, minner og traumer.FOTO: DET NORSKE TEATRET

I tradisjonell form viser «Solaris» oss at det menneskelige handler om andre mennesker.

Det Norske Teatret

Av Stanislav Lem

Dramatisering: David Greig

Regi: Peer Perez Øian

Scenografi: Dagny Drage Kleiva

Komponist: Sjur Miljeteig

Lys: Kyrre Heldal Karlsen

Dramaturg: Anders Hasmo

Med: Ane Dahl Torp, Gard Skagestad, Joachim Rafaelsen, Ellen Birgitte Winther, Trond Høvik, Ellinor Victoria Selmer Bertolucci, Savannah Marie Schei

Den polske forfatteren Stanislaw Lems roman «Solaris» kom ut i 1961, samme år som Jurij Gagarin ble første menneske i verdensrommet. Ideen om menneskelig romfart var derfor helt i oppstartsfasen, preget av optimisme og eksistensialisme. Det første Gagarin skal ha sagt da han nådde tomrommet utenfor jordens atmosfære, var «jeg ser ingen Gud». Det skulle vise at Sovjetunionens ateisme seiret over vestlig gudfryktighet. Men det viser også hvordan romfart alltid har vært knyttet til spørsmålet om menneskelig eksistens, selvråderett og makt. Kan man bare ta seg til rette i en verden laget bare for oss eller er vi bare tilfeldige vesener på linje med alt som måtte være av liv i et stort univers vi ikke forstår?