Cathrine Knudsens romaner veksler mellom en tilsynelatende realistisk samtid, drømmer og en uhyggelig nær framtid – alt fortalt på en fragmentarisk, uforutsigbar måte, til dels med store sprang i tid og tematikk. Å skille de ulike nivåene er ikke alltid lett. Men i Knudsens bøker lærer man så lenge man leser. Fortellerne, oftest kvinner, er nedsunket i glidende samfunnsendringer de selv både utfører og observerer. Ofte mangler de overblikk, undringen presenteres med desto mer slående innsikt og formuleringsevne.