I asyl- og flyktningdebatten har aktører som ønsker en mer restriktiv politikk stadig problematisert moralens og følelsenes rolle i politikken. Det skjer, paradoksalt nok, ikke sjelden sterkt følelsesbasert, og med henvisning til – en alternativ – moral. Det etter hvert utslitte, men alltid patosfylte begrepet «godhetstyrann» er et eksempel.