I sitt svar til Frode Ersfjord 3. oktober peker Aps forsvarspolitiske talskvinne Anniken Huitfeldt helt riktig på det prekære behovet for å få fart i atomvåpennedrustningen. Hun skryter, med rette, av tidligere bragder fra Ap, som for eksempel å ta viktige initiativ om de humanitære virkningene av atomvåpen. Men så ble det også stopp. Ap støtter nå Høyres linje i nedrustningsspørsmål og de vage og uforpliktende formuleringene om atomvåpen som står i Aps forslag til nytt partiprogram kunne like gjerne vært Høyres programforslag. All honnør til AUF som har tatt dissens og går inn for at Norge skal slutte seg til FNs atomvåpenforbud. Huitfeldt er nå bremseklossen som i en fastlåst og ytterst farlig situasjon verken i sitt innlegg eller i partiprogrammet kommer med et eneste konkret forslag til hvordan Norge kan bidra til å få fart på atomvåpennedrustningen. Det lover ikke godt foran neste års stortingsvalg.
Du kan bla til neste sideBla med piltastene
Over streken, svar til Andersen
DebattPartibytte
Min reaksjon på Jan Bøhlers overgang var langt over streken. Det var ord og betegnelser som ikke hører hjemme i politisk debatt. Jeg beklagde mine overtramp, og valgte å slette postene. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å si mer om denne affæren, men jeg syns Sigbjørn Andersen fortjener et svar på innlegget hans fra fredag 2. oktober. Folk som bestemmer seg for å ikke lenger stemme på et parti er selvfølgelig ikke svikere. Det er en åpenbar demokratisk rett. Partiene har ansvaret for å kjempe om velgernes gunst, og ikke krav på lojalitet fra dem. Det er vårt ansvar som partier å vinne tillit. Og selvfølgelig skal partimedlemmer som opplever at enten de eller partiet skifter politisk syn kunne bytte partier uten å møte hån eller sjikane.