Stortinget ble «høytidelig» åpna av kronprinsregenten den andre dagen i oktober. Det hele framstår som en blasfemisk, kristelig seanse, som begynte med kongesangen, der guden deres blir bedt om å signe kongen. Så leser kronprinsen opp regjeringas lovsang av seg sjøl, før kronprinsen avslutter svadaen med «Jeg ber Gud velsigne Stortingets arbeid, og erklærer det 165. storting for åpnet». Dette er statsvitenskap på et lavmål. Det er stortingspresidenten som bør og skal åpne et storting. Kongen er et fremmedlegeme på Løvebakken, og har ikke noe i Stortinget å gjøre. De folkevalgte har ikke lov å snakke sammen så lenge han er innafor dørene. Man trenger ikke å ha studert statsvitenskap for å skjønne det at alt dette er reinspikka tull.