Armenia kontrollerer et område de har krav på. Nå må Norge ta bladet fra munnen og fordømme aserbajdsjanske overgrep.

På riktig side av historien?

KronikkWinfried Dallmann, forfatter av boka Tårer ved Ararat2. oktober 2020

LANGE RØTTER: Konflikten om Nagorno-Karabakh er egentlig en forlengelse av fiendtlighetene etter det armenske folkemordet – som Norge ennå ikke har anerkjent, skriver forfatter. Her fra et fakkeltog i Armenias hovedstad Jerevan i 2015, på 100-årsmarkeringen for folkemordet. FOTO: KIRILL KUDRYAVTSEV, AFP, NTB KIRILL KUDRYAVTSEV

Igjen opplever vi alvorlige kamphandlinger ved grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan og omkring det omstridte området Nagorno-Karabakh (armensk: Artsakh), med tap av sivile liv. Samtidig hører vi at Tyrkia rekrutterer syriske leiesoldater og frakter dem til Aserbajdsjan.

Vil du danse?

DebattPardansGunnhild Grindheim, Pensjonist2. oktober 2020

GROOVY: Etter 1968 ble det OK å danse alene, skriver Gunnhild Grindheim. Her fra Woodstock i 1969. FOTO: UKJENT

Klart det er trist hvis ikke dans med partner lenger skulle være god underholdning. Så er det et spørsmål hvorfor denne forandringen har skjedd.

Rød tåke

DebattYtringsfrihetStig S. Frøland, dr.med.2. oktober 2020

I sitt tilsvar i gårsdagens avis innleder Ronny Kjelsberg med å feilsitere meg. Jeg har ikke hevdet at mange er enige med meg – kun påpekt at 4500 har støttet oppropet mot §185. For øvrig unnlater Kjelsberg stadig å kommentere den omfattende internasjonale kritikken av «hate speech»-lover.