Syltynt, ja
Stig Frøland kommenterer i gårsdagens Klassekampen min påpekning av sammenhengen mellom hatefulle ytringer og hatefulle handlinger. Innlegget hans består i hovedsak av to argumenter.
Det ene er at det er mange som er enige med ham fordi 4500 har skrevet under et opprop på internett om å fjerne paragraf 185, også kalt rasismeparagrafen. Men 4500 er ikke spesielt mange i et land med fem millioner innbyggere. Frøland kaller for eksempel selv de som fremfører hatefulle ytringer i Norge for «smågrupper». Disse (som Sian) har gjerne støtte av lignende antall på sine facebookgrupper, men jeg er enig med Frøland i at de er marginale på tross av dette, så Frøland motsier i realiteten seg selv.
Videre handler hoveddelen av innlegget hans om at de historiske eksemplene jeg har vist til ikke er relevante fordi de foregikk i autoritære samfunn.
Jeg brukte noen svært tydelige eksempler fra nazismens framvekst og fra Rwanda for å få fram et prinsipielt poeng, men om Frøland avviser disse historiske eksemplene er det svært enkelt å påpeke at vi i Norge i løpet av de siste ti årene har hatt to terrorangrep hvor det er godt dokumentert at terroristene har blitt radikalisert av hatefulle konspirasjonsteorier om minoriteter.
«Jeg er enig med Frøland i at disse gruppene er marginale, så Frøland motsier i realiteten seg selv.»
Han unnlater også å kommentere forskningen jeg viser til som peker på hvordan hatefulle ytringer og handlinger samvirker – i moderne samfunn i vår tid.
Jeg frykter ikke folkemord om vi fjerner lovreguleringer mot hatefulle ytringer, som Frøland karikerer det, men jeg frykter det som er vel dokumentert både i forskningslitteraturen og i erfaringer fra vår nære historie – høyreekstrem terror, og økt hatkriminalitet og vold.
At minoriteter fårsitt ytringsrom begrenset av nettopp dette mener Frøland er «syltynt». I virkeligheten er det etter hvert godt dokumentert (sist i en forskningsrapport fra ISF i 2019).
Med avvisning av det meste av relevant forskning og erfaringer fra vår nære historie er det nok heller Frølands argumenter som fremstår såpass utvannet at de nærmest kan kalles homøopatiske. Og som homøopati er alternativ medisin, framstår også hans argumentasjon rundt hatefulle ytringer og handlinger stadig mer som «alternative fakta».