Du kan bla til neste sideBla med piltastene

Den svenske debatten om de svenske statlige kanalene SVT, SR og UR er blitt hardere, fastslår rapport:

SVT er blitt skyteskive

SLUTT PÅ KRIMSKRAMS: Kristdemokraternas partisekretær sa i fjor at «krimskramset skal skrelles bort» fra Sveriges allmennkringkastere SVT, SR og UR. Her er partileder Ebba Busch på vei inn til debatt om korona hos SVT i juni. FOTO: JONATHAN NÄCKSTRAND, TT/NTB

Statlig tv og radio får ikke beskyttelse i den svenske grunnloven. – Politikerne stikker hodet i sanden, mener Reportere uten grenser.

Statlig finansiert tv og radio er blitt gjenstand for en betent debatt i Sverige. Flere har krevd at allmennkringkasterne SVT, SR og UR må få sin uavhengighet beskyttet gjennom grunnloven.

Men i august ble forslaget skrotet av en parlamentarisk ytringsfrihetskomité i Riksdagen. Årsaken var at verken Sverigedemokraterna, Kristdemokraterna eller Moderaterna var med på det. Socialdemokraternas justisminister Morgan Johansson var spesielt kritisk til Moderaternas nei. I et intervju med Dagens Nyheter trakk han paralleller til Polen og Ungarn, der allmennkringkasterne er blitt propagandakanaler for regjeringen.

Beslutningen bekymrer også organisasjonen Reportere uten grenser.

– Man stikker hodet i sanden. Jeg tror politikerne overvurderer Sveriges pressefrihet, sier Erik Halkjaer, leder for Reportere uten grenser i Sverige.

Vil straffe journalister

I juni publiserte organisasjonen en rapport som slår fast at det er blitt en hardere debatt om Sveriges allmennkringkastere det siste tiåret. Rapporten viser til at enkelte politikere har tatt til orde for å avskaffe dem helt, mens andre hevder at kanalene er venstrevridde.

Tidligere i år tok Sverigedemokraternas Linus Bylund, som er styrerepresentant i stiftelsen som eier SVT, SR og UR, til orde for å straffeforfølge partiske journalister. Partiet hans ville også kalle inn sjefene for de tre medieselskapene til Riksdagen for å svare for enkeltprogrammer.

– Spørsmål som tidligere har befunnet seg i ytterkanten, har nå trådt inn i den store samfunnsdebatten, sier Erik Halkjaer.

Erik Halkjaer

I rapporten siteres ytringsfrihetsekspert Nils Funcke på at det i dag finnes uante muligheter i regelverket for å gå inn og styre hva allmennkringkasterne skal sende.

– Hva vil det hjelpe å grunnlovsfeste uavhengigheten til SVT?

– Hvis det oppstår en situasjon i Riksdagen der en majoritet vil endre allmennkringkasternes oppdrag eller styresammensetning, skal ikke det gå an. Da vil man i så fall måtte samle Riksdagen to ganger med et valg imellom for å gjøre en endring, sier Halkjaer.

Kritisk til underholdning

Sverigedemokraterna er i en særstilling når det gjelder kritikk av SVT. Men også Moderaterna og Kristdemokraterna er tydelige på at de vil endre kanalens innhold og oppdrag.

For noen uker siden annonserte Kristdemokraternas leder Ebba Busch at hun vil snevre inn allmennkringkasterne ved et eventuelt regjeringsskifte. I et intervju med Expressen sa hun at det viktigste er at kanalene sikrer nyhetsovervåking i hele landet. Busch tror også at underholdningsprogrammer senker tilliten til det som ellers presenteres.

– Det er feil, sier Erik Halkjaer.

«Ønsket om en grunnlovsbeskyttelse sier litt om følelsen av at de er politisk truet»

VILDE SCHANKE SUNDET, MEDIEFORSKER

– Nesten tre av fire svensker har tillit til allmennkringkasterne, og tilliten har til og med økt de siste to årene, sier han.

Riksdagsmedlem Marta Obminska var Moderaternas representant i ytringsfrihetskomiteen. Hun hadde ikke tid til et intervju med Klassekampen, men viser til en uttalelse fra partikollega Gunnar Strömmer. Han argumenterer blant annet med at Sverige allerede har en sterk grunnlovsbeskyttelse av redaksjonell frihet, og at en egen bestemmelse om de tre allmennkringkasterne vil binde disse selskapene tettere opp til staten.

– Det kommer an på hvordan man utformer loven. Poenget er jo å styrke uavhengigheten, sier Erik Halkjaer.

Større enighet i Norge

Medieviter Vilde Schanke Sundet sier at allmennkringkastere generelt står i et større press enn tidligere, ettersom de kommersielle mediene sliter i kampen om annonsekronene med globale giganter som Facebook og Google.

– På nett er ikke skillelinjene mellom kringkasting og presse like tydelige lenger, og det setter allmennkringkasterne i en ny konkurranseposisjon. De oppleves som truende, sier Sundet, som er forsker ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.

Også i Norge har flere politikere tatt til orde for å begrense oppdraget til NRK. Sundet synes likevel at debatten i Sverige virker hardere og mer ideologisk betonet enn i Norge og Storbritannia, som forskeren kjenner spesielt godt. Hun viser til alle partiene i Norge med unntak av Frp sluttet seg til en avtale om allmennkringkasting i 2016.

– I Norge er politikerne enige om å ha et bredt NRK, mens det i Sverige og Danmark er flere som vil at allmennkringkasterne skal begrense seg til å fylle hullene i markedet. Typisk at de skal tilby smale programmer om kunst og kultur, men holde seg unna underholdning og sport. I Norge er det en forståelse for at hvis man skal ha en allmennkringkaster som folk vil se på, må den være både viktig og populær, sier hun.

– På hvilken måte er debatten i Sverige mer ideologisk?

– Det argumenteres med at journalistene er venstrevridde og at SVT bare ivaretar deler av samfunnet. Folk har også kalt NRK for ARK (Arbeiderpartiets rikskringkasting, journ.anm.), men det har ikke vært en like tungtveiende argumentasjon i samfunnsdebatten, sier hun.

Lakmustest for demokrati

Sundet skrev i år en forskningsartikkel om at det har vist seg vanskelig å begrense ansvarsområdene til allmennkringkasterne NRK og BBC. I perioden fra 2013 til 2017 har begge lands regjeringer tatt initiativ til endring uten å lykkes, blant annet fordi kanalene har en høy stjerne i befolkningen.

Sundet mener det er vanskelig å si hvilken betydning det vil ha å grunnlovsfeste SVTs uavhengighet.

– Men ønsket om en grunnlovsbeskyttelse sier litt om følelsen av at de er politisk truet, sier hun.

Reportere uten grenser er bekymret over trusselen mot allmennkringkastere i flere europeiske land. Polen og Ungarn er typiske eksempler, men Erik Halkjaer trekker også fram utviklingen i Østerrike som bekymringsfull. Landet har falt fra nummer 7 til 18 på den internasjonale pressefrihetsindeksen de siste fem årene, og enkeltjournalister i allmennkringkasteren ORF er blitt truet av høyrepopulistiske politikere.

– Allmennkringkastere er en lakmustest for demokratiet. Det er et veldig viktig verktøy for en demokratisk stat til å spre informasjon, slik at befolkningen kan gjøre seg opp sin egen oppfatning, sier Halkjaer.

Git: master, Env: production, Sanity: production